Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.
Det er vanskelig å tro at angrepet ville vært unngått hvis Breivik hadde kommet mer til orde. Breivik publiserte rundt 75 innlegg på et profilert debattsted. Her valgte han å fremstå i nokså moderat drakt, trolig for ikke å trekke oppmerksomhet mot seg selv i lys av sine forferdelige planer. Breivik var åpenbart ikke ute etter å forandre verden med avisinnlegg.
Høyreekstremisme et marginalt problem
Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til. Sannheten ligger som så ofte et sted på halvveien, i et villnis av variabler ingen av oss har kontroll over. Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.
Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.
Prøver å bruke situasjonen
Mange har advart mot politisk misbruk av det som har skjedd, spesielt i form av en innskrenkning av ytringsrommet. Det vi nå ser er det motsatte. Mange som føler de ikke har fått nok plass for sine innvandringskritiske synspunkt tidligere, prøver å bruke situasjonen til å tiltvinge seg mer plass. Det vil mildest talt være betenkelig hvis resultatet av terrorhandlingen er at deler av Breiviks tankegods får større plass i det norske samfunnet.
Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer. Vi kommer til å gjenta dette spørsmålet til vi får svar: Hva er det som ikke kan sies i dag som bør sies? Hvordan skal den nye, enda mer åpne debatten se ut? Det kan virke som at det egentlig er noe helt annet man er ute etter: At vi som ikke er enige med Tybring-Gjedde m.fl., ikke lenger skal reagere med motytringer. Man krever ikke egen ytringsfrihet så mye som vår taushet. Det er demokratisk uakseptabelt.
Kommentarer