Uenighetsfellesskap. Vi vil takke Øyvind Foss, Magne Lerø og Michael Tetzschner for reflekterte og konstruktive tilsvar til vår kronikk «Uakseptable ytringer» i Aftenposten 22. august. De demonstrerer blant annet verdien av et uenighetsfellesskap om sentrale spørsmål i vår tid.
Det er som Foss påpeker ganske riktig at 22/7 var et angrep på norske sosialdemokrater. Men hensikten var – ut ifra det man kan avlese av de ord og tanker massemorderen har uttrykt – å ramme det flerkulturelle samfunn og norske sosialdemokrater som forsvarere av et flerkulturelt samfunn. «Hatet bak hatet» er så vidt vi har kunnet forstå knyttet til norske og europeiske muslimer. De er strukturelt sett ikke en mektig minoritet.
Ingen endelig fasit.
Lerø og Tetzschner etterlyser begge en presisering av hvilke løsninger vi tenker oss på problemet med hatefulle ytringer. Vi finner grunn til å understreke at problemstillingene er både krevende og komplekse, og at vi ikke sitter med noen endelig fasit. Det vi har ønsket å understreke er:
1.
At det foreligger er ytringsansvar for den som fremsetter ytringer i offentligheten. Dette er primært et individuelt ansvar – men et ansvar som en del samfunnsdebattanter de siste årene faktisk ikke synes å ha vært seg særlig bevisste.
2.
At det faktisk foreligger et redaktør- og moderatoransvar i forhold til hatefulle ytringer fremsatt i offentligheten. Det følger både av rasismeparagrafen § 135 (a) i straffeloven så vel som Vær varsom-plakaten. Det er mulig at dette er «å slå inn åpne dører», men vi synes altså at ivaretagelsen av dette ansvaret, særlig – men ikke utelukkende – i islamdebattene de siste årene, har vært utilstrekkelig.
3.
At vi har ønsket å påpeke at skillet mellom ord og handlinger i lys av moderne språkfilosofi faktisk ikke er så enkelt og entydig som enkelte vil ha det til.
Lovbestemmelser.
Det er grunn til å understreke at Norge har fullgode lovbestemmelser på dette området – nemlig i form av straffelovens § 135 (a). Riksadvokat Tor-Aksel Busch advarte allerede i 2002 mot langvarige presedensvirkninger av Sjølie-dommen i form av et svekket rettighetsvern for norske minoriteter. Høyesteretts frifinnelse av Sjølie er blitt kraftig kritisert, både av FNs rasediskrimineringskommisjon (ICERD) og ECRI. (Terje Sjølie ga under en tale i Askim i august 2000 uttrykk for sterk hyllest til Hitler og Rudolf Hess, samtidig som han rettet en rekke grove beskyldninger mot innvandrere generelt og jøder i særdeleshet.)
Det har imidlertid bare vært avsagt én dom under § 135 (a) siden den tid – nemlig Tvedt-dommen fra 2006. I praksis kan det med andre ord her synes som om straffbare handlinger ikke straffes. Vi vil imidlertid understreke at lov og reguleringer alene på ingen måte løser de utfordringer vi her står overfor.
Ikke noe forbilde.
Tetzschner spør om vi ønsker «forhåndssensur». Svaret på det er ganske enkelt nei. I motsetning til Tetzschner ser vi ikke amerikansk praksis på ytringsfrihetsfeltet som noe forbilde. Amerikansk Høyesterett tillater blant annet nynazister å demonstrere i nabolagene til Holocaust-overlevende, og kristne ekstremister å trakassere de pårørende til falne soldater i soldatbegravelser under henvisning til kamp mot homofiles rettigheter.
Hatkriminalitet.
For øvrig kan det ikke ha gått Tetzschner hus forbi at man fant nettsider med oppfordringer om vold lagt ut i forkant av attentatet mot den demokratiske kongresskvinnen Gabrielle Giffords i Tuscon i Arizona i år, hvor seks mennesker ble drept. USA har betydelige og økende utfordringer med hatkriminalitet – og for øvrig et av de høyeste antall drap pr. innbygger i verden.
Vi savner også empirisk belegg for antagelsen om at det skulle være amerikanske ytringsfrihetsdoktriner i seg selv som førte til at Barack Obama ble valgt til USAs første svarte president. Tetzschner blander også sammen begrepene «demokratisk legitimitet» og «demokratisk legitimering» i sitt tilsvar. Det er også problematisk å anta at ytringsfriheten i seg selv gir garantier for at dårlige ideer forkastes.
Imøtekommenhet.
Vi registrerer at Lerø i sitt tilsvar, og Tetzschner på Dagsnytt Atten 26. august åpner for å drøfte Ytringsfrihetskommisjonens innstilling fra 1999 på nytt. Det vitner om en imøtekommenhet som er prisverdig, og peker ut én mulig vei videre for oss alle.
Mest kommentert siste døgn