TV 2S AVSLØRING av stortingsrepresentant Bård Hoksruds sexkjøp i Riga reiser grunnleggende spørsmål om personvern og etikk. Bør samfunnet godta at en representant for den «fjerde statsmakt», media, som kritiker og overvåker, foretar en avsløring av et straffbart forhold som det aktuelle? Og er det som har skjedd i seg selv en straffbar lovovertredelse og derved noe «bedre» en det straffbare sexkjøpet?

Kjernespørsmålet er hvordan situasjonen hadde vært om TV 2 ikke hadde fått «napp».

Tips var grunnlaget

Det har fremkommet at TV-kanalen reiste til Riga på grunnlag av tips om at «noe ulovlig» kunne skje. Uten at noen kjenner detaljene, er det tydelig at TV-kanalen ikke bare har brukt skjult kamera i sin jakt på stortingsrepresentanten. TV bildene viste at det er drevet en organisert og skjult overvåkning av stortingsrepresentanten under hele hans opphold i Riga.

TV2 fulgte ham med skjult kamera til et bordell, returnerte selv til bordellet dagen etter, henvendte seg til bordellet og de prostituerte som om TV2 var kunder, og «plukket ut» den prostituerte som kanalen fikk bekreftet hadde hatt sex med stortingsrepresentanten. Hun innrømmet forholdet, etter at TV2 stilte en del ledende spørsmål.

I forhold til de prostituerte er dette ufint, men disse har kanskje ikke krav på noen beskyttelse, selv om bordellvirksomhet eventuelt skulle være lovlig i Latvia? Eller har de det? Vi kan la det ligge for ikke å tape fokus: Det bør rettes mot TV 2s overvåkning av Hoksrud.

«Fet fangst»

Sammen med Hoksrud var noen FrP U-politikere. TV 2s reportasje avslørte dem ikke ved navn, men er det noen som tror at disse ikke vil bli identifisert i det politiske miljø og få mistanken rettet mot seg?

I reportasjen ringte TV2 tilbake til den prostituerte dagen etter uten at hun denne gang ble identifisert ved skjult kamera, slik at man kunne se at det virkelig var den samme personen TV2 hadde snakket med dagen før. TV2 stilte ledende spørsmål om hun og Hoksrud hadde «spist middag sammen eller hatt sex». I teorien kunne det ha vært en helt annen som svarte. På TV- bildet fikk vi kun se journalistens telefon og høre en kvinnes svar der hun nærmest fnisende bekreftet at det var sex og ikke middag de hadde sammen.

Privatlivets fred er beskyttet som en menneskerett og også vernet i den norske straffeloven og i personregisterloven. Etter TV2s avsløring, de fikk en «fet fangst», er det lett å glemme hvilke midler som ble brukt.

Tilbake til kjernespørsmålet: Hva hvis intet skjedde i Riga? Da ville TV-kanalen selvsagt ikke ha sendt innslaget og sikkert ha skrotet det uten at noen kjente til det. Men opptakene ble gjort. Under denne forutsetningen - uskyldige - hadde blitt detaljovervåket av skjult kamera under et privat opphold i utlandet. Helliger det faktum at Hoksrud bokstavelig talt ble tatt med «buksen nede» de midlene som ble brukt?

Provokasjon

Politiet har ikke adgang til å provosere frem bevis. Media er som den fjerde statsmakt ikke formelt underlagt slike regler. Men media må selvsagt være sitt ansvar bevisst nettopp som kritiker og overvåker. Det TV2 har gjort er ikke bare å trenge seg inn i politikernes private sfære uten sikker kunnskap om «napp», men også på det nærmeste å fremprovosere bevis. Her er grensende glidende og sonen grå: Har TV2 eller kanalens journalist betalt den prostituerte eller gitt henne noen annen «fordel» for å bekrefte at hun hadde sex med Hoksrud? Har TV2 leiet inn en utenforstående «privatetterforsker» for å kunne gjennomføre denne operasjonen som virket nærmest etterforskningsmessig gjennomført? Hvor går i så fall grensen for medias ansvar?

Jeg presiserer krystallklart: Jeg beskylder ikke TV2, jeg spør!

TV2s oppslag kom dagen før det på Aftenpostens første side er gjengitt en undersøkelser der hovedbudskapet er at «Flere sier nei til overvåkning». Undersøkelsen gjelder riktignok i relasjon til terrorhandlinger, men indikerer at folk flest er skeptisk til overvåkning som er tilfeldig i den forstand at man ikke på forhånd vet om det blir avdekket et straffbart forhold.

Uakseptabelt

Jeg vil avslutte med at jeg på det sterkeste fordømmer sexkjøp og det fullstendig uakseptable i at stortingsrepresentanter – de som vedtar lovene – blir gjerningsmenn. Jeg står videre langt fra Frp politisk. Det er ikke det disse spørsmålene gjelder.

De gjelder hvilket samfunn vi vil ha.

Om det ikke prinsipielt sett skal gjelde et rettsvern for private som reiser på ferie i en situasjon der ingen på forhånd med sikkerhet kan vite om det vil bli begått lovbrudd. Om media skal kunne opptre som etterforskere, påtalemyndighet og dommere samtidig. Og om politikere bør ha et svakere rettsvern enn oss andre.