• Se klipp av Trygdekontorets nye parodi

    Den nye påstandsleverandøren er en karikatur av den høyreekstreme bloggeren Fjordman som siteres hyppig i Anders Behring Breiviks "manifest."

    VIDEO:

  • De radikale ideene har større kraft enn terrorisme. De kan endre det norske samfunnet til det verre, også via demokratiet, skriver Øyvind Strømmen. Her Arne Myrdal, en omstridt norsk innvandringsmotstander og aktivist.

Den tredje bølgen

DEN FARLIGSTE. Vi har sett tre bølger norsk høyreekstremisme etter 1970. Den tredje er den største, og også den farligste.

Øyvind Strømmen, frilansjournalist

FOTO: privat

Norsk Front. Høsten 1975 dannes organisasjonen Norsk Front – en videreføring av den såkalte Nasjonal Ungdomsfylking. Organisasjonen velger Erik Blücher til «fører» og fokuserer på antikommunisme, innvandringsmotstand og også kamp mot den amerikanske «finanskapitalen». De trekker de tyske jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig i tvil. Miljøet blir også direkte involvert i terrorisme: i 1979 kastes det en bombe mot Faglig Fronts 1. mai-tog i Oslo; to personer blir alvorlig skadet. I 1985 går en sprengladning av ved Normoské i Frognerveien; tilfeldigheter gjør at ingen kommer alvorlig til skade.

Den nynazistiske bølgen – den første bølgen av norsk høyreekstremisme etter 1970 – ble aldri særlig sterk. Etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001 ble miljøet langt på vei pulverisert.

Arne Myrdal

Den andre bølgen var mer slagkraftig, og var ikke nynazistisk – selv om det utvilsomt fantes kontaktpunkter til også nazistiske miljøer. Denne bølgen kom med Folkebevegelsen Mot Innvandring og med Arne Myrdal, men inkluderte også veteraner fra motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig. Fiendebildet inkluderte stadig norsk venstreside, men den ytre fienden var en annen. I et intervju i 1989 sammenfatter Myrdal:

«Muslimene har kommet for å erobre Europa. Jeg tror det vil komme en borgerkrig innen tre år. Vi kan enten overgi oss og la dem overta landet vårt – voldta landet vårt! Eller vi kan forberede oss på motstand, og det er det vi gjør akkurat nå.»

FOTO: OLAV HASSELKNIPPE

FOTO: Hasselknippe, Olav

Av en annen FMI-topp, Jan Høeg, sammenlignes Gro Harlem Brundtland med Vidkun Quisling. Han konkluderer med at Quislings forræderi antagelig vil fremstå som «relativt ubetydelig» sammenlignet med Brundtlands. Bildet av Arbeiderpartiet som forrædere etableres.

FMI er fremdeles aktive den dag i dag, men det er et lite og sterkt aldrende miljø. I motsetning til i Danmark – der FMIs tilsvar Den Danske Forening blir en av røttene til Dansk Folkeparti – har heller ikke miljøet satt noe varig preg på norsk politikk.

Mer slagkraft

Den tredje bølgen moderne, norsk høyreekstremisme er imidlertid mer slagkraftig. Det var denne bølgen vi så et blodig utslag for 22. juli. Når man ser bort fra viljen og evne til å omsette ideologien til terror, er imidlertid Anders Behring Breivik langt mindre utypisk enn man kanskje skulle tro. Behring Breivik tilhører generasjonen som gikk inn i de voksnes rekker like før 11. september 2001, terrorismehistoriens blodigste dag.

Den gigantiske terroraksjonen utført av al-Qaida – og den påfølgende diskusjonen rundt krigene i Afghanistan og Irak – ga oss en betydelig gruppe såkalte war bloggers – krigsbloggere. Dette miljøet var primært amerikansk, men hadde også europeiske avleggere. De var kritiske til flerkulturalisme, de var gjerne sterkt høyreorienterte, og de var ikke minst sterkt islamkritiske.

Der man før var avhengig av fysisk å oppsøke ekstreme miljøer, kan man nå gjøre det virtuelt.

Omfavner konspirasjonsteorier

Etterhvert går deler av miljøet i mer og mer radikal retning. De knyttet kontakter til direkte nyfascistiske grupperinger i forskjellige europeiske land, og omfavner konspirasjonsteorier rundt et kommende Eurabia. De blir rett og slett overbevist om at Europa er i ferd med å bli arabisert eller islamisert som et resultat av innvandring fra muslimske land, og om at denne prosessen er resultat av en bevisst plan som også inkluderer våre egne myndigheter og politikere, akademikere og journalister, ja, iblant til og med Vatikanet. Fiendebildet tegnes opp på nytt: Den indre fienden består av eliten, og av en venstreside som utvides til å inkludere selv partiet Høyre. Den ytre fienden er muslimene.

Gates of Vienna der Fjordman, alias Peder Jensen, blogget.

FOTO: Faksimile

Fjordman

Den norske bloggeren Fjordman – Peder Jensen – blir en sentral figur i dette miljøet, også internasjonalt. Det er ingen tilfeldighet at han fremheves av Behring Breivik, som inkluderer hele 39 av Fjordmans essays i sitt såkalte manifest. Fjordmans essays er åpenbart nasjonalistiske, og han etterlyser et «opprør fra de innfødte», for å sikre en nasjonal gjenfødsel og «en ny renessanse, der den europeiske sivilisasjonen kan blomstre igjen». Rasetenkning, forakt for elitene og angrep på europeisk dekadanse, blandes også inn, samt en utpreget antifeminisme. For Fjordman er maskulinitet en nødvendighet for å «forsvare stammen». I boken Defeating Eurabia uttrykker han også vilje til å «suspendere» det parlamentariske demokratiet. Samtidig fremhever han historiske helter. Samtlige av disse ideene gjengis av Breivik. Mens mye tyder på at Behring Breivik utførte terrorismen alene, tilhører han et ideologisk fellesskap. Likevel ønsker noen å avfeie ham som en ren «loner».

Voldromantikk

Det er han ikke. Internett har sørget for at ideer som disse har fått bein å gå på. Der man før var avhengig av fysisk å oppsøke ekstreme miljøer, kan man nå gjøre det virtuelt. Man kan komme hjem fra jobb, se på TV, legge barna og deretter logge seg på Internett for å møte likesinnede i virtuelle ekkokamre, steder der det sosialt uakseptable blir sosialt akseptabelt. I noen av disse blomstrer også voldsromantikken. Ordførerkandidat Håvar Krane (Demokratene) er ikke alene om sine voldsfantasier.

Ved hjelp av Internett har dette miljøet nådd bredere ut enn de tidligere bølgene høyreekstremisme. Flere har latt seg dupere av ideene. Det gjør dem farligere, men ikke bare på grunn av voldspotensialet. Terrorisme har bare begrenset mulighet til å endre et samfunn. De radikale ideene har større kraft. De kan endre det norske samfunnet til det verre, også via demokratiet.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Debatt

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn