Derfor sa vi nei til Lambda

Allerede tidlig i 2011 begynte Frp å stille spørsmål om hvorvidt Lambda burde realiseres

FOTO: Privat

Ingen vil beskylde Aftenposten for å være glad i Fremskrittspartiet, og lederen i avisen 28. september gjør ingenting for å rette opp det inntrykket.

Ikke bare er avisen ensidig negativ, den er i tillegg spekulativ i stil, misvisende i innhold og uhøflig i form.

Gjennom ord og vendinger blir Oslo Frp beskyldt for å bruke prokuratorknep og for å være uforutsigbare. Dette fordi vi trakk vår støtte til Lambda.

Jeg er personlig sterk tilhenger av ytringsfrihet, og Aftenposten bruker den flittig. Men, det skader jo ikke saken dersom avisen anskaffer seg et snev av bakgrunnsinformasjon før den trekker sine konklusjoner.

Motytelser

Sannheten er uansett at Frp allerede tidlig i 2011 begynte å stille spørsmål om hvorvidt Lambda burde realiseres. Dette skyldtes blant annet at byrådet måtte inngå en avtale med riksantikvar Jørn Holme for at han skulle frafalle sine innsigelser mot Lambda-bygget. Som motytelse skulle byrådet fremme ny reguleringsplan til erstatning for den allerede vedtatte reguleringsplanen for Kongsbakken-kvartalene. 22000 kvadratmeter utbyggbart areal og 350–400 boliger ble med et pennestrøk borte. Aftenposten hopper elegant over disse realitetene.

Oslo kommune sto her i fare for å få et erstatningskrav opp mot en milliard kroner fra Oslo S Utvikling AS. Deres påstand var at kommunen ikke har adgang til å fremme omregulering i en tidligere stadfestet reguleringsplan hvor de samme siktinnsigelser fra tidligere riksantikvar Nils Marstein ble forkastet. Jeg kan ikke se at dette skulle være en urimelig påstand. Et nei til Lambda betyr med andre ord at bystyret står fast ved sitt tidligere vedtak, og at de politiske organer fremdeles vil være forutsigbare for grunneier.

Bred debatt

Vårt standpunkt om å forkaste Lambda ble foretatt etter en bred debatt internt i Oslo-partiet. Da reguleringssaken skulle til behandling i bystyret, var det naturlig å ta en ny grundig vurdering av saken. Da ble flere momenter nøye overveid, både selve tomten og bygget, prisen på bygget og forholdet til tidligere vedtatt reguleringsplan. Videre mottok vi mange innspill fra ulike kunstmiljøer, museale virksomheter og folk flest som nesten unisont, men av ulike årsaker, fremholdt at Lambda vil være lite egnet som nytt museum for Munchs kunst.

Etter nøye overveielse konkluderte vi med at Oslo Frp ikke lenger vil kunne støtte videreføringen av Lambda. Da Oslo Høyre satte som premiss for byrådsforhandlinger at Lambda skulle realiseres, ble det aldri reelle drøftelser om videreføring av byrådssamarbeidet. Høyre samtaler nå med Venstre og KrF, og det er vårt håp at de tre partiene lykkes med å danne et nytt byråd. Noe flertall for Lambda foreligger imidlertid ikke.

Byens plikt

Edvard Munch overlot sin fantastiske kunst til Oslo by, og det er byens plikt å gjøre kunsten tilgjengelig for flest mulig mennesker. Der er derfor mitt håp at vi nå kan se fremover og at vi kan finne egnet lokale som har bred politisk og folkelig oppslutning. I demokratiets ånd, ønsker vi også Aftenposten velkommen i prosessen.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn