• Nye EU-reguleringer vil ha en stor innflytelse på det investeringslandskapet Oljefondet står overfor, men Norge prøver ikke engang å øve noen innflytelse på hvordan de blir, mener Sony Kapoor. Foto: Zsolt Nyulaszi / CMYK Avis

    FOTO: Zsolt Nyulaszi

Glimrer ved sitt fravær

Norge mangler en strategi for å påvirke hvordan nye internasjonale økonomiske reguleringer utformes. Selv om vi er avhengige av dem.

SONY KAPOOR direktør, tenketanken Re-Define

FOTO: Bjerva Knut G

Mangler innflytelse. Norsk økonomi er sterkt påvirket av hendelser og skiftende politiske orienteringer verden rundt, til og med mer enn andre små land. Påvirkningen merkes særlig i handelen og Oljefondets investeringer. Men det mangler en strategi for å håndtere denne påvirkningen.

Norge kan ikke gjøre så mye med de daglige skiftningene i olje- og finansmarkedene de er så avhengige av. Men Norge kan ha en langt større innflytelse på de globale og særlig europeiske økonomiske reformforsøkene som vil forandre hvordan disse markedene fungerer. Norge har uforståelig nok valgt å gi avkall på en slik innflytelse.

Ingen stemmerett

Som del av et frittstående marked, som de drar viktige fordeler av, er Norge forpliktet til å innlemme de fleste økonomiske EU-reguleringer i sitt hjemlige lovverk. Men de har liten formell innflytelse på hvordan disse reglene ser ut. Norge har en observatørstatus i visse bestemmende fora; dette gir dem en «stemme» som kan bli hørt, men ingen stemmerett som er med på å avgjøre.

Dette får konsekvenser for minst to områder. Det innlandske finanssystemet og Oljefondet. Da krisen kom, tjente Norge på å ha reguleringer som var strengere og mer vant til strukturen i lokale finansmarkeder. Nå underlegger Norge seg nye økonomiske EU-reguleringer som i stor grad påvirker hvordan det hjemlige finansmarkedet vil fungere. Og enda viktigere, nye EU-reguleringer vil ha en stor innflytelse på det investeringslandskapet oljefondet står over for.

Egne behov

Før dette skjer, har Norge vurdert finansreformer tilpasset sine egne behov og fulgt med på EUs diskusjoner om retningsvalg? Vet Norge hva som skiller EUs synspunkter fra sine egne? Har de funnet frem til de viktigste forskjellene og fokusert på sine forsøk på å innvirke på EUs policy gjennom de formelle og utallige uformelle kanaler Norge har tilgang på? Har Norge prøvd? Har de lyktes?

Svaret på de fleste av disse spørsmålene er: Nei!

Oljefondet

Oljefondet er en av de største investorene i de europeiske kapital- og obligasjonsmarkedene men har sannsynligvis hatt mindre innflytelse på EUs nye finansreguleringer enn mange halvstore europeiske banker og bittesmå amerikanske hedgefond. Oljefondet har latt være å uttrykke, langt mindre fremme, stillingstagende til de viktigste regelendringene i vår tid til tross for at endringene vil påvirke fondets virke i betydelig grad.

Glimrer ved sitt fravær

Europa-kommisjonen og EU-parlamentet har begge gjentatte ganger uttrykt et ønske om legge et mer langsiktig og gjennomsiktig perspektiv på finansregulering. De ser på langsiktige investorer som helter, og blir ergerlige når kortsiktige, uoversiktlige hedgefond og salgsorienterte investeringsbanker forsøker å utvanne foreslått lovgivning gjennom intens lobbying. Det er få, hvis noen, effektive representanter for interessene til kjøpersiden, særlig langsiktige investorer. Oljefondet glimrer ved sitt fravær.

Forsømmelse

Norsk innflytelse har falt mellom sprekkene, mellom politikerne, Norges Banks Investment Management og finansdepartementet uten noen klart ansvarlige. Det kan være mulig å se på manglende aktivitet som uforberedthet frem til nå, men det vil være en pliktforsømmelse å tillate at dette fortsetter. Ikke bare overfor norske borgere som eier fondet, men mot milliarder av mennesker verden over som vil ha et økonomisk system som er mer langsiktig, gjennomsiktig og som arbeider for å støtte den virkelige økonomien.

Oversatt av Tor Marcussen

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer