Norge væpnet til tennene!

Reinjegerne har vært i aksjon i flere uker. Denne weekenden følger tusenvis av rypejegere etter. I de fleste utland er jakten forbeholdt grunneiere og folk med penger på bok. Den norske tradisjonen er annerledes. Knapt noe er så egalitært som en norsk jakt. Knapt noe er heller så vanlig som å eie våpen. Statistisk eier omtrent hver tredje nordmann et våpen. Bare i Finland er våpentettheten større enn i Norge.Er dette et problem? Kanskje: Men ikke så stort som mange later til å tro. Til tross for våpentettheten er Norge også et land som inntil ganske nylig har vært lite utsatt for våpenbruk som ikke har vært knyttet til jakt, og det norske folks forhold til våpen har vært avslappet. Så sent som for 25 år siden kunne jeg fortsatt ta rifle og ammunisjon med meg i Braathens-kabinen på min årlige tur til hjortejakt i Sogn og Fjordane. Ingen så noe rart i at en jeger ville beskytte kikkertsiktet mot skadelige støt fra andres pikkpakk i lasterommet. De senere års våpenbruk i forbindelse med alvorlige forbrytelser har forandret dette fredelige bildet, og 9/11 har ikke gjort saken bedre. Ikke minst er alvoret blitt understreket av det brutale Stavanger-ranet, hvor en politimann ble drept. Dramaet i Vika og kunsttyveriet fra Munch-museet føyer seg pent inn i bildet av en våpensituasjon ute av kontroll. Men er det slik?Nei, det er slett ikke slik. Det er den alvorlige kriminaliteten som er ute av kontroll. Når 100 AG3-geværer kan stjeles fra bevoktede Jørstadmoen og pistoler kan kjøpes for noen hundrelapper på annethvert gatehjørne i Oslo, er det helt åpenbart at noe er ute av kontroll. Men det er ikke den gamle, norske våpenkulturen. Den er omtrent som før og arves fra generasjon til generasjon. Våpen behandles med forsiktighet og respekt. Derfor skjer det nesten oppsiktsvekkende få ulykker i forbindelse med jakt, til tross for at jegerne blir flere og flere og dessuten yngre og yngre. Men fordi våpenbruk i forbindelse med kriminalitet får så stor oppmerksomhet, er faren overhengende for at politi og myndigheter starter noe som ligner en kriminaliseringsprosess av våpen og våpeneiere generelt.De første, klare tegn er allerede til stede. En rettssak er underveis på Romerike, hvor politiets rett til å kontrollere våpeneieres hjem skal prøves for domstolen. Bare tanken er litt sær. Hvis politiet først vet at en person eier våpen, vet det også at det dreier seg om en person som har minst ett våpen registrert i politiets våpenregister, altså en grunnleggende lovlydig person. Kan det virkelig være den målgruppen politiet bør konsentrere sin aktivitet om? Loven har allerede eksistert en stund, men politiet har klokelig valgt å la den sove inntil den kommende saken er avgjort. Professor Johs. Andenæs er forøvrig en av dem som har stilt seg sterkt tvilende til loven.En rekke politikere har selvsagt også kastet seg på bølgen. Det snakkes friskt om at mer enn 500 000 uregistrerte våpen er på avveie i Norge. Men sjelden blir nevnt med et ord at de aller fleste av de 500 000 er haglgeværer, og at det fortsatt er fullt lovlig - merkelig nok forresten - å eie et uregistrert haglgevær såfremt det er kjøpt før registreringsplikten for hagler kom i 1990. Ingen ved sine fulle fem vil finne på å registrere et våpen som lovlig kan eies uregistrert. For prosedyren hos politiet er lang, tung og dyr. Jeg kjenner selv personer som stille har lagt på røret når de får høre hva det vil koste dem av penger og tid å få registrert et våpen arvet etter en far eller onkel. På Sørlandet gjøres det enklere. Der slippes et uønsket våpen stille over rekka på sene oktoberkvelder. Sørlendingene skal så allikevel ut og se til hummerteinene på den tiden av året.Den 1. september ble det store våpenamnestiet avsluttet. Siden september i fjor har det vært mulig å innlevere uregistrerte våpen til politiet uten å måtte besvare et eneste spørsmål. Meningen med amnestiet var for så vidt prisverdig nok, og drøye 5000 innleverte våpen er foreløpig talt opp. Likevel er det anslagsvis 50-100 000 igjen der ute, deriblant mange fra krigen, da våpen ble sluppet ned over Norge i store mengder. Amnestiet var følgelig ingen stor suksess, for å si det på en mild måte.Et paradoks er det uansett at amnestiet saktens har betydd en ørliten reduksjon av tallet på våpen i Norge. Men jeg tviler sterkt på at mange av de innleverte våpen kom fra forbrytermiljøene. Våpenmengden blant de kriminelle er med andre ord nøyaktig like stor som før. Det er fristende i en slik forbindelse å sitere et av slagordene til amerikanske National Rifle Association, en våpensvingende organisasjon så fjern fra det trauste norske jeger- og skyttermiljøet som det er mulig å komme: When guns are outlawed, only outlaws will have guns.Det jeg forsiktig ber om i denne smule epistel, er at politikere og politi ikke retter baker for smed i den dystre situasjonen vi har havnet i. Det er den tunge kriminaliteten vi må komme til livs, og de alvorlig kriminelle får lett tak i våpen enten våpnene hentes fra utlandet eller på Jørstadmoen. Mot dem hjelper hverken registreringsplikt eller hjemmeundersøkelser hos lovlydige våpeneiere, og særlig ikke når våpeneierne skal få beskjed om politiets besøk dagen i forveien. Det vi aller minst trenger nå, er en runde med unyttig symbolpolitikk.Ha en god helg!