Antisemittisme.I publisistisk virksomhet kan det være vanskelig å beskrive en elefant. Det er lettere å gjenkjenne en. Det samme gjelder demagoger. Nina Witoszek fremstår som en demagog. Hun syndet også 27. januar i Aftenposten mot et godt ordtak: "En klok person lærer av andres feil. Bare en tosk lærer av egne!" Nina Witoszek burde ha lært av de arrogante feil som Polens ambassadør i Norge har gjort: Fordi jeg i NRK i én setning 26.11.04 påpekte at det fantes en marginal utgruppe av nazister i Lvov, utba ambassadøren seg en utredning idet han skrev i Aftenposten den 9. januar 2005: "Aldri er det i noen sammenheng fremkommet noe som kunne tyde på at det skulle eksistere polske nazister i Ukraina." (Min uthevning.) Han skrev også at "beskyldningen om nazisme er av en så alvorlig karakter at den ikke bør fremsettes uten en grundigere redegjørelse".Den fikk han, med udiskutabelt og solid, faghistorisk kildebelegg, både med vekt på nåtid og fortid.I Nina Witoszeks verden er dette å "gå til Adam og Eva": Ved å redusere de polsk- og Lvov-kritiske informasjonene i Arild Haalands doktorgrad "Nazismen i Tyskland" (1956), Simon Wiesenthals "Solsikken" og "Erindringer" samt polakkenes drap på 1600 jøder i Jedwabne den 10. juli 1941 til uinteressant empiri, gjør Nina Witoszek seg skyldig i ukyndig omgang med historisk kildekritikk og med historisk sannhet. En åtte minutters reportasje fra dette nåtidige, xenofobiske miljøet i Lvov som Dagsrevyen sendte ut i 1994 er ifølge Witoszek "ganske tåpelig". Hva jeg selv ellers har dokumentert, er "intellektuelt selvmord" fra min side og det vekker "pinlig oppsikt" i Polen, der polske medier ifølge hennes artikkel 27. januar "har vært euforiske - dag og natt" - over det som skjedde i Ukraina. Et kjempemessig analyseredskap dét, Nina Witoszek! Hun tillater seg å stemple meg og andre journalister som "surpomper". Gjerne dét Witoszek, gjerne dét: De fortsatt brun-stenkede, tankens tradisjoner i det gamle Øst-Europa gjør meg sur! Men i NRK-Søndagsrevyen 5. desember i fjor fra Kiev var det i herrens navn en del andre som også var sure over samme fenomenet, med meg som reporter: Rabbiner Chaim Shalom Berkovskij i Kievs Brodskij-syngagoge berettet hvordan han med to små døtre ble prylt opp på åpen gate i Kiev i fjor høst; direktør Anatolij Podolskij i Ukrainas nasjonale Holocaustsenter, dr. philos. Inna Rikùn fra Odessa Universitetsbibliotek og dr. philos. Aleksander Zaremba fra Ukrainas Vitenskapsakademi var alle bekymret fordi nokså sentrale folk i kretsen rundt president Jusjtsjenko er hva disse spesialistene hevder bærere av antisemittisme i dagens Ukraina!Et helt tidsskrift fokuserer på den jødiske sammensvergelse der! Samme tankeforvirring fins blant enkelte i den russiske dumaen, viser skandalen derfra 26. januar.Nå stempler Polens utenriksminister Adam Daniel Rotfeld land som USA, Tyskland, Canada og Norge som historieforfalskere. Ifølge den polske avisen Rzechpospolita 25. januar sverger den samme Rotfeld: "Vi skal jage forfattere og journalister som sprer falske fakta om polske konsentrasjonsleirer og polakker som myrdet jøder!" Historieløsheten blir fullkommen! Polens president Alexander Kwasniewski måtte 13. mars 2001 be om forlatelse for polakkers mord og massakre på sine 1600 jødiske medborgerne i Jedwabne. Det tok en polsk president nesten 60 år å innrømme den skjenselen.Nina Witoszek slår fast at den patologiske antisemittismen ikke definerer Polen. Men hun er grovt fortegnende mot hva jeg faktisk har sagt og skrevet når hun påstår at jeg selv har antydet nettopp slikt. Det er så grovt, gitt hvor høyt jeg har sagt det motsatte, at Witoszek kan antas å skrive slikt vås mot bedre vitende. Nina Witoszeks grenseløse ukyndighet viser seg også i hennes naive antagelse av at jeg skulle ha det minste imot å sette søkelys på nazistiske utgrupper i Norge, og det var presis hva jeg gjorde i et svar på et nettmøte om meningsspekteret i Ukraina. Så trøst deg, Nina Witoszek, NRK ved undertegnede har sogar bedt om adgang til russiske arkiver på søk etter spor fra mulige forbrytelser som norske SS-folk kan ha begått på Østfronten. Disse ord skrives på 60-årsdagen for russiske soldaters frigjøring av Auschwitz, den 27. januar. Simon Wiesenthal sa en gang til meg at jo lenger øst nazistene kom i Europa, jo lavere ble gjerdene rundt som skulle stenge for innsyn i tilintetgjørelsesleirene. I Babij Jar i Kiev var ikke gjerder nødvendige. Og fortsatt står det ikke med ett ord på det offisielle minnesmerket der at det primært var jøder som ble myrdet i Babij Jar. Det skurrer åpenbart også litt ellers rundt om i Øst-Europas historieskriving. I Budapest er kommunistenes politihovedkvarter "Andrasi ut 60" gjort om til museum med navnet "Skammens hus". Problemet er at kommunistenes forbrytelser i Ungarn vies 90 % av oppmerksomheten, nazistenes bare 10 %. 400 000 ungarske jøder havnet i Auschwitz. I EU før utvidelsen i fjor forelå det nøye undersøkelser for status vedrørende antisemittisme i de ulike EU-statene. Etter at de østeuropeiske land kom med, er slike undersøkelser ikke oppdatert. Så det skal bli spennende å se svarene når baltere, polakker og andre blir spurt hvordan de forholder seg til jøder i dag."Hos oss er Pilsudski en helt!" sa en ung kollega i "Polytika" i Warszawa til meg nå. Denne Polens diktator introduserte antisemittisk lovgivning i mellomkrigstiden. Med slike idealer kan jeg forstå polsk raseri over glemsel som ikke dominerer i vest. Rabbineren i Europas største synagoge på Dohany utca i Budapest sa til NRK under kong Haralds besøk i Ungarn i oktober 2002 at "vi hører de samme talene nå som på 1930-tallet". På veien mellom Kiev og Lvov kan en restaurert kirkegård for SS-folk beskues.