Vi nøler ikke med å kalle "Portal", Det Norske Samlagets nye lærebok i norsk historie etter 1850, en skandale. Forfatteren May-Brith Ohman Nielsen har et utvalg av momenter og en fremstillingsform som skaper forvirring hos elevene og frustrasjon blant lærerne. Ohman Nielsen oppfattes som om hun setter likhetstegn mellom demokrati og diktatur.Vi brukte "Portal" i eldre historie forrige skoleår. I grove trekk var vi begeistret for Samlagets nye satsing. Så fornøyde var vi at vi uten forbehold valgte å bruke historieverket for nyere historie også. Skuffelsen ble derfor stor da vi oppdaget det vi mener er sentrale mangler ved et oversiktsverk. For eksempel er ikke en skikkelig gjennomgåelse av de politiske ideologiene som har preget en hel verden siden 1850, med. Når ikke Marx engang står i registeret for verdenshistorien, kan man lure på hvilke signaler det gir om fremstillingen av viktige emner.Det verste er likevel tolkningen av okkupasjonen og den påfølgende etterkrigsperioden. Både bruk av begreper og fremstilling generelt bærer preg av manglende ideologisk forståelse. Nå slås Gerhardsen i hartkorn med Quisling!Ohman Nielsen setter likhetstegn mellom regimet til en fascistisk okkupasjonsmakt og et demokratisk valgt politisk styre basert på grunnlov, folkesuverenitet og parlamentarisk flertall. Dette gjør forfatteren allerede i kapittelinndelingen. Perioden 1914- 1940 gis overskriften "Krig, kriser og klassekamp", mens neste periode 1940- 1965 gis tittelen "Samhold, vekst og ensretting". I innledningen til sistnevnte periode sammenligner forfatteren naziregimet under okkupasjonen med det demokratisk valgte styret etter krigen. Etter flere grove påstander om likhetstrekk mellom de to, avsluttes sammenligningen med følgende: "Begge la sterk vekt på ideologi og moderne propaganda, og i begge tilfeller innebar det ulike former for ensretting. Derfor er begge styreformene omdiskuterte." Er demokratiet i etterkrigstidens Norge omdiskutert?Når skillet mellom diktatur og demokratisk styre blir utvisket, frykter vi hvilken virkning dette kan få for den unge lesers oppfatning av viktige sider ved et rettssamfunn. Hvilke kunnskaper er det forfatteren ønsker at elevene skal sitte igjen med etter å ha lest om perioden 1940- 1965? Vi forventer et minimum av korrekt tolkning av de historiske hendelsesforløp i en lærebok. Forfattere kan ikke gjøre grep som går på bekostning av grunnleggende samfunnsoppfatninger.Hvor har Det Norske Samlaget vært da de ga ut denne boken? Vi savner også reaksjoner fra historikermiljøene. Med et hederlig unntak av Jon Farestveit, lektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (Dag og Tid 20.11.04), har vi ikke sett kommentarer i mediene til Ohman Nielsens historiesyn.Lærebøkene i historie er viktigere enn mange tror, de påvirker tusenvis av ungdom. Er tiden nå moden for et offentlig godkjenningsorgan av lærebøker siden Ohman Nielsens lærebok har passert forlagets fagkonsulenter?