Nazi-debatt.Polskfilologen Ole Michael Selberg slår fast i Aftenposten 29. januar, at jeg har fremmet en grunnløs påstand om polske nazister i Lvov i 1994. At det finnes en marginal politisk utgruppe av ny-nazister der, har NRK dokumentert. Spørsmålet er om det også var polske med i nynazist-gruppen i 1994 i Lvov. Selberg slår fast, at intervjuobjektene til NRK "snakket mer eller mindre ukrainskfarget russisk eller ukrainsk". Selberg skriver han ikke hørte en eneste referanse til polakker og hørte heller ikke et eneste ord på polsk. Selberg anfører også, at Lvov-regionen har tilhørt Ukraina i to mannsaldre og minner om at etniske polakker utgjør et lite mindretall. bare ungarerne her er 200 000. På et rent språklig grunnlag feller Selberg dommen: Påstanden fra Steinfeld er uten grunnlag, og NRK har et medie-etisk problem fordi NRK stiller seg bak meg. Statlig myndighet har vært svært skiftende historisk i denne delen av Europa. Folk flerspråklighet som fulgte av slikt, begrenser Selbergs filologiske veining av et politisk og historisk spørsmål. I Øst-Slovakia - ikke langt unna Lvov- vet jeg om en 90-årig ungarsk bondekvinne som hadde levd hele sitt liv i samme landsbyhuset. Men hun rakk å være statsborger i fire-fem statsdannelser! Denne del av Europa preges av blandingsekteskap mellom polakker og ukrainere i Vest-Ukraina og mellom russere og ukrainere i Øst-Ukraina. Gjett om folk er flerspråklige i denne delen av Europa: Polsk, slovakisk, ungarsk, ukrainsk, russisk og før de fleste jødene ble myrdet under krigen - jiddisch.Da NRK i september 1994 dokumenterte nærvær av ny-nazister i Lvov, var naturligvis dét hovedpoenget. Folk bar fortsatt sovjetiske innenrikspass. I passets 5. punkt sto etnisk tilhørighet skrevet opp. Men det var ikke et poeng å filme innholdet i disse passene, skjønt NRK kunne ha gjort det. For pass hadde alle borgere på seg. Men om ny-nazistene i Lvov i 1994 besto både av ukrainere og polakker, så var deres militante, xenofobiske og antisemittiske virksomhet med nazi-lignende symboler fremført i hanemarsj under friske brøl selve den politiske sensasjon. Det var selvfølgelig både ukrainere og polakker blant disse langskallene. Etter to generasjoner under ukrainsk styre snakker unge polakker og ukrainere aksentfritt ukrainsk i Lvov. Selberg forstrekker nok sin filologiske ekspertise når han tror han kan dømme om sannhet slik han gjør nå. Polakkene er i mindretall i Vest-Ukraina i dag, som han selv skriver. Det er de kanskje også i utgruppen nazister. Men den antisemittiske, nazi-sympatiserende tradisjon i Lvov av i dag er likevel udiskutabelt rotekte polsk! Tradisjonen var tungt etablert i byen av polakkene selv da disse styrte Lvov før andre verdenskrig! Simon Wiesenthal beskrever dette! Dr. philos Arild Haalands skrev at polakkene gjennomførte pogromer mot jødene straks tyskerne kom i 1941. Det står i hans doktorgrad "Nazismen i Tyskland", avsnittet heter "ikke-tyske bidrag" (ss 64/65). Ny-nazistene NRK filmet i 1994 var altså bare bærere av polsk tradisjon i byen som en gang het Lemberg, Lwow på polsk, Lviv på ukrainsk og Lvov på russisk. Jeg har vist til navngitte eksperter ved Ukrainas nasjonale Holocaust-senter, som kan bidra til oppdatert informasjon per 2005 for dem som ikke våger turen til Lvov selv. Men det er litt på siden å diskutere polske bærere av antisemittismen inne i Ukraina. For det er så mange kjente eksempler på antisemittismen i det som udiskutabelt er polsk territorium. Rolf Koritzinsky har tilbudt meg vitnesbyrd om gamle jødiske kvinner som ble prylt av polakker i Suwalki i 1972. Verden kjenner til jødeforfølgelsene i Polen etter den andre verdenskrig, og det nifse oppblusset igjen i 1968, som Polens innenriksminister Moczar sto for. Det jeg har vakt i Polen, lar seg ikke rimelig forklare ved strid om hvorvidt det fantes polakker med i en liten håndfull menn i en marginal utgruppe av ny-nazister i Lvov i 1994. For reaksjonen er trolig raseri over at jeg sa antisemittismen i polsk historie er et betydelig mindre marginalt fenomen enn dagens langskaller i Lvov. 27. januar sa Vladimir Putin sa han skammet seg over russisk antisemittisme under markeringen av russernes befrielse av Auschwitz. Jeg synes sogar det er et eksempel andre kunne lære av.