Tid for åpenhet om næringslivets lobbyisme

PÅVIRKNING. Lobbyister hevder de har stor innflytelse i saker som politikerne selv ikke kan forstå de er påvirket i. Det fører dette til usikkerhet.

Skal vi tro politikerne, har det aldri vært flere lobbyister på Stortinget. Mange år med mindretallsregjeringer har gjort Stortinget til en attraktiv arena. Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese kunne før jul fortelle at en av hans oppdragsgivere har innkassert en stor seier i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst. Han vil imidlertid ikke fortelle hvem oppdragsgiveren er, eller hvilken sak det dreier seg om. Høyres Jan Tore Sanner kan ikke forstå hvilken sak det dreier seg om, og mener at lobbyistene skryter på seg politiske seire.

Synliggjøring.

Lobbyisme reiser viktige demokratiske spørsmål. Mye tyder på at det er på høy tid å synliggjøre lobbyismen, slik at vi kan få klarhet i om profesjonelle lobbyister faktisk er blitt en viktig maktfaktor. Hva vet vi om profesjonelle lobbyisters makt?Vi vet lite om de profesjonelle lobbyistene, eller kommunikasjonsrådgiverne eller myndighetskontaktene som de selv kaller seg, og hvorvidt de faktisk har makt. Lederskapsundersøkelsen utført av maktutredningen i 2000/2001 er et av få arbeider som er gjort i Norge. Her ble stortingsrepresentantene blant annet bedt om å vurdere profesjonelle lobbyisters innflytelse i en konkret sak. Politikere på venstresiden vurderte de profesjonelle lobbyistenes innflytelse som større enn det politikerne på høyresiden gjorde. Resultatene tyder på at representantenes generelle holdning til profesjonell lobbyisme farger deres syn på profesjonelle lobbyisters innflytelse, og har derfor begrenset verdi når vi skal vurdere profesjonelle lobbyisters makt. Undersøkelsen viste videre at 14 prosent av norske ledere og 30 prosent av lederne i det private næringsliv hadde benyttet profesjonelle lobbyister for å påvirke et myndighetsvedtak. Også i arbeidslivsorganisasjonene hadde flere enn gjennomsnittet brukt profesjonelle lobbyister. Profesjonelle lobbyister ser ikke ut til å bruke andre, og mer effektive, metoder enn vanlige interesselobbyister som driver lobbyvirksomhet på vegne av egen organisasjon eller bedrift. Kontaktmønsteret mellom interessegrupper og politikere er nemlig det samme uavhengig av hvorvidt interessegruppen benytter profesjonelle lobbytjenester eller ikke.

Økning.

Til sist vet vi at omsetningen i informasjonsrådgiverbransjen har økt de siste årene, og mens lobbyvirksomhet i 2002 sto for 5 prosent av informasjonsbyråenes omsetning, hadde denne andelen vokst til 11 prosent i 2004. Vi vet med andre ord lite om profesjonelle lobbyisters makt, og når informasjonsrådgiverne ikke er villige til å fortelle i hvilke saker de jobber for hvilke oppdragsgivere, blir det umulig å etterprøve deres påstander om stor innflytelse. Et demokratisk problem?SV og Venstre har fremmet flere forslag for Stortinget om åpenhet om (profesjonell) lobbyisme. Forslagene er i hovedsak todelt: Registrering av lobbyister på Stortinget og åpenhet om de profesjonelle lobbyistenes oppdragsgivere ved hjelp av en oversikt i årsrapporten og plikt til å oppgi oppdragsgivere på forespørsel. Forslagene er alle nedstemt, og dette er et stort paradoks: Lederskapsundersøkelsen viser nemlig at et overveiende flertall av stortingsrepresentantene ønsker å synliggjøre profesjonell lobbyisme slik at "myndigheter og allmennhet får vite hvem som kjøper slike tjenester for hvilke beløp i ulike saker". 5 prosent er mot synliggjøring.

Kjøper innflytelse.

Hvis ressurssterke interessegrupper i det skjulte kan kjøpe seg innflytelse ved hjelp av profesjonelle lobbyister, er dette åpenbart et demokratisk problem - og av stor interesse både for politikere og almenhet. Vi har imidlertid ingen holdepunkter i dag for å si at profesjonelle lobbyister faktisk utgjør en viktig maktfaktor i det norske samfunnet. Men når politikerne kan fortelle om stadig økende pågang av lobbyister, og Geelmuyden hevder de har stor innflytelse i saker som politikerne selv ikke kan forstå de er påvirket i, fører dette til usikkerhet. Sanner oppfatter Geelmuydens utspill som et "kjempestort PR-stunt", ifølge NRK. Og det kan Sanner godt ha rett i. Informasjonsrådgiverne lever av å selge innflytelse, og vil selvfølgelig alltid hevde at de er i stand til å levere varene. Men når spørsmålet om skjult påvirkning av politikerne reises, er det et godt nok argument for større åpenhet. Vi trenger informasjon om lobbyister på Stortinget, om hvem som kjøper profesjonelle lobbytjenester, for hvilke beløp, og i hvilke saker.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn