Søndagspreken!

I begynnelsen var ordet. Ikke et brøl eller en magisk bevegelse eller en dans eller en politisk utlegging på Dagsrevyen. I begynnelsen var ordet og ordet var hos Gud og Gud skilte lys fra mørke, himmelen fra jorden, natten fra dagen og vann fra vann og vann fra land. Med ordet i sin makt (og en beundringsverdig evne til språklig presisjon!) skapte Gud grønne vekster og trær med frø i, store sjødyr og fugler med vinger slik at de kunne fly. Han skapte fe og frosk og ville dyr og krypet på marken hvert etter sitt slag og han så at det var godt. Til slutt skapte Gud mennesket i sitt bilde, han skapte mann og kvinne og sa til dem at de skulle være fruktbare og bli mange og råde over fiskene, fuglene, dyrene og plantene, men han glemte å si til dem at de skulle veie sine ord på gullvekt. For ordet fanger. Det hadde Gud nettopp bevist.

En flodhest og en blomst.

Dersom Gud ikke hadde vært så presis i valg av ord da han skapte jorden, ville det sett mørkt ut her nede. Vi ville ikke se forskjell på en flodhest og en blomst, for Gud ville ikke ha tenkt på å gi alle ting sine rette navn. Gud skjønte at det ikke holdt å si bla bla bla første dag og bla bla bla andre dag. Det blir ikke verdener av slikt. Det blir bare én dag til her oppe i nord - med vårt sørpete ordskifte, våre melete kjøttkaker, vårt stadig skiftende skydekke og vår revnede forståelse av begrepet omsorg. Gud ville aldri sagt, da han holdt på med sitt, at han elsker alle mennesker, bare ikke homofile prester. Han ville ikke latt debatten bli så liten. Derfor rister Gud på det store tunge trette hodet sitt akkurat nå og sier: Kjære biskop! Kjære politiker! Hvem er det som fordunkler min plan med uforstandige ord? Det er så mye som skal gjøres og alt jeg hører er homofile prester og utvannede drinker. Gud ser alt og hører alt: Hver gang Kvarme åpner munnen og redegjør for sitt syn på hvorfor visse grupper ikke skal få lov til å virke i Guds hus og utføre Guds gjerninger, virker det språklig fordunklende. Særlig når han påstår at han er en brubygger som aktivt bidrar til samhold. Det er da Gud sier: You can't have it both ways, baby! Kvarme og alle som påstår at de tjener Gud må lære av Guds strenge omgang med språket. Man kan ikke si én ting og mene en annen. Det er rett og slett litt syndigå snakke om kjærlighet og nåde samtidig som man snakker om - og står for og forkynner - utestengelse. Ord er gjerning. Ord er gjerning. Ord er gjerning. Også jeg har gått på søndagsskole.

En politisk avgjørelse.

Da Valgerd Svarstad Haugland i går hevdet at utnevnelsen av Ole Christian Kvarme som ny biskop i Osloikke var en politisk avgjørelse, sa Gud følgende: Jeg vil ikke tie om krokodillens lemmer, hvor sterke de er og hvor fint de er bygd! Ingen er vel så dumdristig at han våger å terge krokodillen.Det Gud forsøker å si er at en krokodille er en krokodille. Akkurat på samme måte som politikk er politikk. Å hevde at en krokodille ikke er en krokodille men noe annet kan medføre at krokodillen spiser deg opp. Å hevde at en politisk beslutning ikke er en politisk beslutning . . . .finnes det en straff for det? Gud selv ville aldri ha gått ut i avisene og proklamert at skapelsesverket ikke måtte oppfattes som en politisk handling og at han like gjerne kunne ha skapt en annen jord dersom det hadde vært flertall for det i de kirkelige organer. Gud så på sitt verk og var overmåte fornøyd. Han stod for det han hadde gjort. Det bør Valgerd Svarstad Haugland og hele hennes parti gjøre også. Men Norge er selvfølgelig proppfull av politikere og statsoverhoder som tar politiske valg og gjør politiske gjerninger som de hevder ikke er politiske. Dette er rett og slett et norsk kunststykke. Kongen, dronningen og utenriksministerens besøk hos president Bush er et eksempel på dette. Besøket hadde ingen ting med politikk å gjøre, ble det sagt. Dette var bare en hyggelunsj og alle forsikret oss om at de hadde hatt en fin dag. Jeg mener ikke å terpe på dette med krokodillen, men når krokodillen gråter er det fordi den har spist oss opp for lenge siden. Ja! Vi er en fredselskende nasjon! Ja! Vi synes det er fælt med alt det vonde som skjer i verden! Eller som Kvarme sier i Dagbladet i går: Ja! Jeg er en glad gutt som elsker Jesus! Når krokodillen gråter er det våre tårer vi ser i krokodille-øyekroken.

På den syvende dagen.

Gud velsignet den syvende dagen og lyste den hellig. Han var veldig trett. Jeg har alltid lurt på hvor Gud legger det store, tunge trette hodet sitt når han skal hvile. Jeg lurer også på hvorfor høyresiden har kuppet Gud. Det er mulig at Gud lurer på dette også, men det kan jeg ikke uttale meg om. Hvorfor har mange stivnet i troen på at bare høyresiden kan diskutere religiøse, etiske og moralske problemstillinger og verdier. Den amerikanske venstresiden stiller seg selv det samme spørsmålet nå etter at Bush seiret over Kerry. Det var som kjent evangelistene som avgjorde valget. Det var påstander som "Jesus er min favorittfilosof" som ga Bush seieren. Av og til forsøkte Kerry å vise at også han var villig til å diskutere ut fra et mer religiøst eller moralsk ståsted, men det ble for puslete. Det ble for vinglete. Høyresiden har ikke bare kuppet Gud, de har kuppet den offentlige samtalen om "våre verdier". Begrepet "våre verdier" er religiøst ladet (ikke filosofisk, juridisk eller kunstnerisk ladet) og stort sett begrenset til privatsfæren. Det skal handle om kvinnekroppen og seksuell preferanse og røyking og hvor mye gin vi skal ha i drinkene våre. Det skal IKKE handle om at gamle mennesker må legge seg klokken tre om ettermiddagen fordi det ikke er ressurser nok til å gi dem en verdig slutt på dagen - og på livet. Det skal IKKE handle om at du finner en knusktørr tannbørste på rommet til faren din fordi ingen har tid til å hjelpe ham med å børste tennene sine. Det skal IKKE handle om at vi har myndigheter som tror at så lenge vi fjerner de narkomane fra Plata så fjerner vi Oslos rusproblem i sin helhet. Det skal IKKE handle om at omsorgen i Norge - enten det gjelder omsorgen for eldre, rusmisbrukere, psykisk syke eller andre sårbare - underlegges strenge krav til konkurransedyktighet og effektivitet, noe som i praksis betyr at den hjemmehjelpstjenesten som greier å hjelpe mor med å få på seg støttestrømpene på kortest mulig tid, vinner. Velkommen til Oslo, biskop Kvarme! Det er den syvende dagen. Ordene være med deg!