Aggressive ateister

Richard Dawkins, Christopher Hitchens og Sam Harris er tre forfattere som har klatret til topps på bestselgerlistene med titler som Gud – en vrangforestilling og Religion forgifter alt. Ateistene er blitt kjent for sterk ordbruk. Dawkins hevder i sin bok at alle argumenter for Guds eksistens er «spektakulært svake» og at det er en form for barnemishandling å oppdra barn i en religiøs tro.

Når Henrik Syse – filosof, fredsforsker og søndagsskolelærer – skriver om sin kristne tro i den ferske boken Noe å tro på, viser han en rekke ganger til de såkalte «nye ateistene». Selv om Syse stort sett er mild og forsiktig, er han tydelig provosert over en del religionskritikk: «Enhver argumentasjon som starter med en tanke om at religiøsitet er idioti og drømmetenkning, fortjener ikke å tas på alvor».

Peker mot Gud

Mens mange ateister vil mene at mennesker tror på gud for å finne mening og trøst, spør Syse om det kan forholde seg stikk motsatt: «At mennesket som art gradvis har oppdaget Gud eller det guddommelige, gjennom sin lange eksistens og sin gradvis utviklede evne til å forstå mer av verden rundt seg?»

Espen Ottosen

For Syse er det rett og slett naturlig å tro på Gud, blant annet fordi det ikke er noen selvfølge at verden eksisterer. Derfor kan vi ikke annet enn å spørre «hva slags krefter eller kraft kan ha skapt og bevirket den». Selv finner Syse svar i kristen tro og mener de eksistensielle spørsmålene «med stor rimelighet peker i retning av en kraft eller makt utenfor oss selv, som vår verden bærer vitnesbyrd om».

Dette betyr ikke at Syse protesterer mot moderne vitenskap. Men han ser rett og slett ikke konflikten mellom Gud og for eksempel evolusjonslæren; tvert imot mener han at naturvitenskapen primært besvarer andre spørsmål enn religiøs tro gir svar på. Slik plasserer Syse seg noe annerledes i terrenget enn mange av dem som har fått gjennomgå av de nye ateistene. Særlig Richard Dawkins, som er biolog, har gjort det til en hovedsak å kritisere kristne som problematiserer evolusjonslæren. Det skal sies at oppgaven til tider er enkel. En del kristen evolusjonskritikk oppleves temmelig useriøs.

Big Bang og Gud

I likhet med mange kristne filosofer mener Syse at mange religionskritikere bommer når de henviser til Big Bang eller evolusjonslæren for å avvise religion. «Vi snakker ikke her om å forklare hva som skjer i verden, men om grunnlaget for at noe eksisterer overhodet, og dernest ha noen mening».

Det er interessant at Syse dermed er i nærheten av å bruke teorien om Big Bang som et gudsargument. Han er ikke alene om det. En av vår tids mest kjente kristne filosofer, William Lane Craig (som Syse et sted henviser til), mener teorien om det store smellet for 13,7 millioner år siden peker mot en makt utenfor universet. Kanskje er det til og med slik at noen forskere i forrige århundret avviste Big Bang fordi de fant det var enklere å avvise en skapende gud hvis materien er evig?