Amanda i bakevje

Du tror kanskje kveldens Amandashow skal kåre fjorårets beste filmer?

Så enkelt er det ikke. Et år regnet på Amanda-måten strekker seg fra høst til høst. Prisene skal altså gå til filmer fra andre semester 2011 og første semester 2012. Men siden filmvåren som vanlig ga liten grunn til feiring, er det i praksis høsten 2011 det – høyst forsinket – handler om. Unntaket er Kompani Orheim, som har fått fem nominasjoner.

 

Sært opplegg

Strukturen er forvirrende, tungvint - og sær. Søsterprisene i Danmark (Robertprisen) og Sverige (Guldbagge) deles ut i henholdsvis januar og februar, og gjelder foregående kalenderår.

Amanda kommer skjevt ut fordi den tradisjonen tro åpner Den norske filmfestivalen i Haugesund. Alle andre viktige priser er for lengst delt ut.

Det er ikke nødvendigvis ødeleggende å komme sist, men for Amanda har det skapt problemer. I frykten for å fremstå som en repetisjonsøvelse, har Amanda ofte endt opp med å prise de nestbeste filmene. Den fordeler heder og ære etter en nærmest sosialdemokratisk ide om at de fleste norske filmer kan fortjene en eller annen nominasjon.

Ganske enkelt feil

Årets nominasjoner kan illustrere problemet. I kategorien Beste norske kinofilm er antallet filmer utvidet fra tre til fire. Juryen har antagelig ment at kvaliteten i 2011/2012 sprenger de gamle rammene. Men ikke engang denne utvidelsen har gitt rom for Oslo 31. august av Joachim Trier, en suveren film i andre prissammenhenger og Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris. Det er ganske enkelt en feil at den ikke er med.

Amanda skal være en sterk og toneangivende pris. For å bli det, tror jeg den må fristilles fra åpningen av filmfestivalen i Haugesund. Det vil være et tap for selve åpningen, men Den norske filmfestvalen kan fremdeles være organisator, sammen med Norsk Filminstitutt. Prisen bør gjelde hele forrige kalenderår og deles ut i januar eller februar. Det kan skje hvor som helst, gjerne i Haugesund.