Åpner de øynene nå?

HVORFOR KAN dette endres nå?Jo, vanlige mennesker - dere der ute som hverken er forskere eller miljøvernere - har forstått at dette er alvor. Og det skyldes i hovedsak at kunnskapen er blitt sikrere, og at klimaendringene nå oppleves i praksis. Vi føler at noe skjer på kroppen.Kunnskapen er nå så omfattende og troverdig at man skal være ihuga kverulant og hyper-skeptiker for å benekte at jordens klima er i ferd med å forandres raskere enn på veldig mange tusen år, og at vi mennesker har en stor del av skylden. Det var mange toneangivende personer som lenge nektet å godta at jordkloden er rund.

Ekte frykt.

Det er det ekte folkelige engasjementet som har manglet i alle disse årene. Ekte frykt og ekte krav om politisk handling. Politikere våger aldri å gjøre særlig mer enn det de tror vi velgere er villig til å godta. Men de gjør nesten hva som helst hvis de tror vi krever det av dem. Samtlige politiske partier i Norge ville garantert lovet svært store CO2-kutt hvis de på forhånd fikk en garanti for at det ville gi dem mer enn halvparten av stemmene ved neste stortingsvalg.For et par rapporter siden skrev klimapanelet at det er 60 prosents sjanse for at de observerte klimaendringene er menneskeskapt. Nå sier de at det er mer enn 90 prosents sjanse. Det betyr egentlig at de er skråsikre. Forskere er aldri 100 prosent sikre på noe som helst.

Dommedagsprofet.

Etter den første rapporten, som ble lagt frem i svenske Sundsvall i 1990, skrev jeg kommentarartikkel med tittelen "Det er allerede for sent". Jeg ble stemplet som dommedagsprofet, og ble kalt opp til professorene på Blindern for å lære en lekse. Slik gikk det ikke an å skrive. Tenk å skremme slik. I går slo IPCC fast at vi må forberede oss på til dels omfattende klimaendringer uansett hva vi gjør. For å unngå mer enn to graders temperaturøkning noen tiår ut i dette århundret, må vi kutte klimagassutslippene dramatisk - minst 30 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2050. Havnivået vil stige fremover, stormene vil bli flere, Arktis vil smelte, tørkeperiodene blir lengre.Det er blant annet dette dere der ute har fått med dere. Norske foreldre synes fortsatt barnehagedekning og en bedre skole er svært viktig. Men nå har de også innsett at det ikke er noen selvfølge at barnehagebarna skal vokse opp i en verden som ligner sånn noenlunde på den vi har nå. At vi opplevet den mildeste høsten på 500 år i Europa, har gjort inntrykk og vekket mange. Det har politikere over hele Europa lest ut av utallige meningsmålinger. Derfor er vi på vei over i en ny tid, og derfor vil årets klimarapport innebære et taktskifte.

Bruk stemmeseddelen.

Men tro ikke at store politiske endringer kommer til å skje sånn helt av seg selv. Engasjementet må fortsatt opp en del hakk. Under de totalt mislykkede klimaforhandlingene i Nairobi i november oppfordret Kofi Annan, FNs forrige generalsekretær, at verdens folk må bruke sitt viktigste våpen i klimakampen, nemlig stemmeseddelen. Mange politikere tror vi vil gjøre akkurat det.Det er derfor Arnold Schwarzenegger og guvernører i 11 andre amerikanske delstater har vedtatt ambisiøse klimaplaner. 345 ordførere i amerikanske byer med mer enn 12 millioner innbyggere har lovet å gjøre det samme. Og fordi velgere også er forbrukere, har flere av USAs største industrikonsern gått sammen med miljøorganisasjonene og sagt "Action Now". Derfor skriver analytikere at ingen kan bli USAs neste president uten å ha en helt annen holdning til klimaendringer og internasjonale klimaavtaler enn det dagens president har hatt.Mange, selv om det er blitt færre, i det republikanske partiet har i årevis hevdet at klimapanelet nesten er en form for sammensvergelse, en suspekt forskergjeng som maler fanden på veggen for å skaffe store penger til egen forskning. Flere mener fortsatt det - også i Norge. Man skal være kritisk som journalist, og man skal la alle slippe til. Men på den annen side er det ikke lenger mulig å få seg til å tro at all klimaforskningen ikke stemmer, at så mange tusen vitenskapsfolk farer med tøv. Klimapanelet er forøvrig heller ingen fast gruppe mennesker. To tredeler av dem som har skrevet årets rapport er nye siden 2002. Alt IPCC bygger på er basert på vitenskapelig publisert materiale.Overskriften i Aftenposten i 1990 om at det allerede er for sent, var ikke hentet ut av luften, var ikke konstruert sensasjonsjournalistikk, men et resultat av det som sto å lese i den første IPCC-rapporten. Altså har vi og politikerne i snart to tiår visst at klimaendringene kommer uansett hva vi gjør eller ikke gjør. Og jo lenger vi venter, jo mer vil vi ikke klare å stanse, og jo tøffere blir det å begrense endringene.

Sterkere lut.

I tillegg til den folkelige oppvåkningen er det to andre viktige grunner til at det nå er politisk klima for å få til handling:For det første fører den teknologiske utviklingen til at utslipp reduseres nesten av seg selv. I 1990, 1995 og 2002 var det eksempelvis få av oss som hadde hørt om CO2-fangst fra gasskraftverk og deponering av CO2 under havbunnen. Nå er det på "alles lepper".For det andre er den mangeårige "sannhet" om at det er dyrere med mottiltak enn å tilpasse seg klimaendringer nærmest pulverisert. Selv om stadig flere anerkjente økonomer påpeker at Sir Nicholas Stern i sin rapport til Tony Blair i sommer har en del svakheter, så er det hevet over tvil at det er veldig billigst å handle nå.Men for å omforme det politiske engasjementet vi nå ser til handling, trengs et nytt politisk mot. Vi må nemlig endre en del ved måten vi lever på. Biodiesel og CO2-fangst hjelper, men det er ikke nok. Mesteparten av de store CO2-reduksjonen i eksempelvis Tyskland og Storbritannia skyldes nedlagt gammel industri og svært lønnsom energieffektivisering. For å komme videre må det sterkere lut til. Tiden for små justeringer i politikken er over, hvis vi mener alvor.