• Det er Stoltenberg selv som mest av alt får jobben med å vinne tilbake de frafalne velgerne som har satt seg på Erna Solbergs fang.

    FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN

Aps krevende fornyelse

Valg 2013. Statsministeren vil selv stå fremst i jakten på tidligere Ap-velgere som har rømt til Høyre. Men han må få hjelp av et større Frp for å lykkes.

I går avsluttet Ap sitt landsstyremøte. Det ga klare signaler om hvordan statsminister Jens Stoltenberg vil manøvrere for å vinne stortingsvalget neste år.

For selv i partiet for stø kurs ser man behov for å justere retning og retorikk.

Yngre mann fra Vestlandet søkes

I 2005 og 2009 var hovedutfordringen for Ap å mobilisere sympatisører som var i tvil om de skulle bruke stemmeretten. Mange av dem var fagorganiserte. Mange lot seg begeistre av parolen «velferd fremfor skattelette».

Les også

Stoltenberg advarer mot store skattekutt

Spisser retorikken mot det borgerlige regjeringsalternativet.

Nå ser bildet annerledes ut. Nå er gruppen som står mellom Høyre og Ap økt til rundt 300 000 velgere. Det viser Aps egne analyser. Partiet har siden 2009 mistet flere velgere til Høyre enn til sofaen.

Mange av avhopperne til Høyre er menn under 50 år fra Oslo/Akershus eller Vestlandet. Mange av dem jobber i privat sektor. De liker fellesskap - og fornyelse. De er ikke medlemmer av LO. De er mer opptatt av at ungene har en god lærer enn arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Det er denne moderate karen det lyseblå Høyre har kurtisert - og som Ap vil vinne tilbake.

Tilbake til 2001

Det er Stoltenberg selv som mest av alt får jobben med å vinne tilbake de frafalne velgerne som har satt seg på Erna Solbergs fang.

- Vi i Ap er for privat sektor, understreket Stoltenberg tirsdag. Med sin tilhørighet på høyresiden i Ap vil statsministeren fremover høres mindre ut som han regjerer med SV og mer ut som han gjorde i valgkampen i 2001, da modernisering av offentlig sektor var hans mantra. Han vil fremheve temaer som trygg økonomisk styring, privat næringsliv, forskning, omsorgsteknologi, digitalisering av offentlig sektor - og mest av alt: betydningen av kunnskap.

- Ap er Norges fremste skoleparti, forsikret næringsminister Trond Giske i går da han la frem en serie nye forslag til ny kunnskapspolitikk for Ap.

Men velgerne opplever det ikke slik etter syv år med SV-ledelse i Kunnskapsdepartementet. I Kristin Halvorsens krets merker man Aps utålmodighet. Trolig vil Giske og Stoltenberg selv markere partiet mer i skolepolitikken fremover - og snakke mindre om frafall og mer om kvalitet i skolen enn Halvorsen gjør.

Tøffere tone

Videre legger Ap opp til en tøffere tone i deler av velferdspolitikken.

«Vi vil stille krav». Det er første punkt i velferdsutvalgets innstilling som ble lagt frem i går. Utvalgsleder Hadia Tajik understreket at enhver må gjøre sin plikt for å kreve sin rett. Tirsdag foreslo Høyres programkomité å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere. I går la Aps velferdsutvalg frem samme forslag.

- Vi kan ikke bli oppfattet som trygdepartiet, oppsummerte en regjeringskilde fra Ap.

De vil heller ikke være partiet som tviholder på offentlige løsninger i ett og alt. Et hovedtema i det nye partiprogrammet blir mobilisering av frivillig sektor - også det et tema som passer bedre for å konkurrere om moderate sentrumsvelgere enn å mobilisere fagorganiserte.

Og til sist virker det som Aps ledelse demper kritikken av Erna Solbergs moderate Høyre. Hun tiltrekker seg jo nå potensielle Ap-velgere i titusentall. I stedet skremmer Ap moderate velgere med at Solberg vil gi Siv Jensen innpass i regjeringskontorene. Et lyserødt Ap vil fremover snakke om det mørkeblå Frp - men til Høyres mest lyseblå velgere.

Oppoverbakke

Stoltenbergs Ap er ikke i ferd med å skifte ham. At skattekutt gir velferdskutt er ikke nevnt fra Aps side for siste gang. Dessuten endrer partier seg ikke bare for å tekkes velgerne. Aktivisering av trygdede, tøffere kunnskapskrav i grunnskolen, frivillige i sving på sykehjem er riktig politikk i Aps øyne - ikke bare stemmeagn.

Men uansett beveggrunn, er det tvilsomt om kursjusteringen i Ap er nok til å fravriste de borgerlige valgseieren neste år. En grunn er at Ap er avhengig av SV og Sp. Selv med et kanonvalg på over 35 prosent trenger Ap trolig at både SV og Sp nærmer seg 6 prosents oppslutning. Det virker lite sannsynlig.

I tillegg vil Aps kjernevelgere gjøre krav på sitt - selv om det nå er svært stille fra venstresiden i partiet. Partiet hadde i 2009 en oppslutning blant LOs medlemmer på 54 prosent. Nå er tallet betydelig lavere. Partisekretær Raymond Johansen får en avgjørende rolle det neste året med å mobilisere i LOs rekker - uten å skremme bort de velgerne som har et godt øye til Erna Solberg.

Ap trenger også drahjelp fra Frp. Så lenge Frp er lite og Høyre stort, er det vanskelig å skremme moderate velgere med at Høyre vil i regjering med Frp. Høyre vil uansett dominere.

Og Aps største utfordring i møte med kravstore velgere er det lite å gjøre med. Etter syv år i regjering tynges partiet av ansvar for alt som fortsatt skranter.

- Vi skal skape det Norge vi kjenner og setter pris på», sa stortingsrepresentant Laila Gustavsen under en debatt i går.

Det er ikke lett å være offensiv når man som Ap samtidig har så mye å forsvare. Ingen kursendring kan endre på det.

Les også:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Brune, ubrukelige mennesker

Hege Storhaug forsøker å segregere befolkningen i to, en vestlig lønnsom og en ikke-vestlig ulønnsom.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester