Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Hvert syvende barn i Oslo lever under EUs fattigdomsgrense, skrev Aften 29. desember, og møtte Lars Bråthen i Frelsesarmeen som hadde besøk av "Henrik". Det er en langt større andel innvandrere som er fattige enn etnisk norske.

    FOTO: Olav Olsen

Bare fattig, eller?

Fattigdomsmeldingen for Oslo er et varsko om byens innvandrere.

OSLO HAR høyere andel fattige enn landsgjennomsnittet.

Kjersti Løken Stavrum

FOTO: Aftenposten

Byrådets ferske rapport Aktivisering mot fattigdom gir en grundig oversikt over Oslos offentlige tiltak for å motvirke at enkeltmennesker, barn og familier kommer under grensene for fattigdom.

Disse grensene er regnet ned til kroner og øre. Men brorparten av rapporten og store deler av fattigdommen i Oslo dreier seg om gruppen innvandrere eller de som har innvandrerforeldre.

Derfor er det feil å betrakte fattigdom i Oslo som et pengeproblem.

Husholdningene

Av knappe 30 000 husholdninger i hovedstaden som regnes som fattige etter OECDs skala, er nesten 13 000 av dem forsørget av en innvandrer eller norskfødt med innvandrerbakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og det som kalles Oseania utenom Australia og New Zealand.

Nesten halvparten av de fattige husholdningene i Oslo har altså bakgrunn fra disse landene, selv om denne gruppen bare utgjør 20 prosent av byens totale befolkning.

Tiltakene

Denne skjeve fordelingen av fattigdom er allerede fanget opp i de ulike tiltakene kommunen har satt i gang: Groruddalssatsingen har det siste året bestått av en rekke integreringstiltak knyttet til skole, barnehage og språkopplæring. Det samme gjelder Oslo sør-satsingen.

Arbeid er naturligvis avgjørende for å komme ut av fattigdomsknipen, og ledigheten blant innvandrere er over tre ganger høyere enn for andre. Og blant dem som har bakgrunn fra Afrika og Asia er den enda høyere.

Brochmann-utvalget oppsummerte i fjor at både nåværende og tidligere sysselsettingstiltak overfor innvandrere ikke har gitt god nok effekt, og etterlyste andre grep for å unngå en utvikling i retning av et klassedelt samfunn langs etniske skillelinjer.

Utvalget hevdet forøvrig dystert nok at sysselsettingstiltak for å få hjemmeværende kvinner med lave kvalifikasjoner ut i jobb, kostet langt mer enn det ville gi i inntekter; den samfunnsøkonomiske netto kostnaden ble prissatt til så mye som 264 343 kroner pr. person i tiltak.

Forutsetninger

Fattigdom i et av verdens rikeste land er uønsket, unødvendig og farlig. Men fattigdom handler like mye om den enkeltes forutsetninger for og ressurser til å håndtere et komplekst samfunn som stiller store krav til den som skal ha fotfeste her.

Færre fattige betyr for Oslo å lykkes med å integrere dem som bor her, ikke å lage en kunstig felles gruppe av alle som har lite penger å rutte med.

kjersti@aftenposten.no

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer