6000 utsendinger og tusen journalister samlet seg i et av Romas kongresspalasser fredag. I dag kåres Berlusconi som et nystiftet partis leder.
Det ble han for så vidt allerede fredag kveld. Da holdt han sin seierstale og utropte sin egen regjering til «den eneste mulige i dagens Italia».
72-åringen fullfører i mai sitt første år i sin tredje statsministerperiode. Han trives storartet med at han ikke trues fra den splittede venstresiden, som mangler en leder. Han slår nå sitt eget «parti» sammen med det tidligere fascistpartiet til Popolo delle Libertà (Frihetenes folk). Det er også det nye slagordet: «Vi er både folket og friheten – slik det står i grunnloven,» sa han fredag.
Det nye partiet er en videreutvikling av Casa delle Libertà (Frihetenes hus), som han stiftet i 2000. Det vant han valget med i 2001.
På høye hæler.
Det er bare 15 år siden mediekongen, fotballklubbdirektøren, eiendomsmagnaten og den tidligere smørsangeren på italienske cruiseskip trådte inn på den politiske scene med «Forza Italia» – Heia Italia. Entreen slo tonen an: I en fjernsynsduell med den melankolske kommunistlederen Achille Ochetto satte han en damesko på bordet rett foran kameraet. Som blikkfang hadde det betydelig effekt. Berlusconi ble statsminister i et skandalepreget år før han ble felt.
De intellektuelle i Italia hadde liten sans for hans påfunn, men han var noe nytt. Dessuten var han styrtrik, så han måtte da være flink – i likhet med den gamle garde av italienske politikere. Men de var pratemaskiner. Det kunne sies om Berlusconi også, som i tillegg hadde gjort medieverdenen til sin private pengemaskin. I 2006 ble hans formue anslått til 11 milliarder dollar. Finanskrisen rammer også ham: I 2008 var hans inntekt sunket til lusne 14,5 millioner euro, mot 139,2 millioner i 2007. Likevel har krisen i mindre grad rammet italienerne enn andre, og han flyter stadig ovenpå.
Nasjonal Samling.
Han slår seg nå sammen med Gianfranco Fini, leder for Alleanza Nazionale (det er mange grunner til å oversette det med Nasjonal Samling). Det har risikomomenter. Fini var i to år (2004-2006) utenriksminister i Berlusconis annen regjering. Nå er han president i deputertkammeret. Denne uken ble Fini konfrontert med en uttalelse fra midten av 1990-årene, da han sa at diktatoren Benito Mussolini er «1900-tallets største italienske statsmann». Han bedyrer at han ikke mener det lenger. Den svært ærgjerrige 57-åringen utmanøvrerte de harde gammelfascistene, og han har lykkes med å gjøre partiet noenlunde stuerent.
Den strategi som skimtes bak partisammenslutningen, er at Fini blir «satt på» som Berlusconis arvtager. Selv skal Berlusconi ha blinket ut presidentplassen som et passende sted i alderdommen. Den nåværende presidenten Giorgio Napolitano, fyller snart 84.
Det man ikke vet, er om Berlusconi vil forsøke å endre presidentembetet i fransk retning, slik at statsoverhodet får mer politisk makt.
Venstresiden bruker energien på å skifte ut den ene leder etter den andre, mens Berlusconi ufortrødent går videre. I kveld forestår en slags kroning.
Kommentarer