• I rettsprosessen har Thomas Skade-Rasmussen Strøbech (bildet) pådratt seg en betydelig gjeld til Danske Bank. Den nekter han nå å betale, med henvisning til dommen som fastslår at «Thomas Skade-Rasmussen Strøbech» er oppdiktet. Det kan kalles en snedig begrunnelse for ikke å gjøre opp for seg. Eller et knefall for motspillerens premisser, skriver Ingunn Økland.

    FOTO: Jon Hauge

Blakk romanfigur

Han ble erklært en ren oppfinnelse i retten, hvorfor da betale for rettssaken?

«Jeg er kun en fiksjon, det har jeg rettens ord på», sa Thomas Skade-Rasmussen Strøbech da han før jul besøkte Oslo for å fortelle om rettssaken han hadde anlagt mot den danske forfatteren Helge Bille 
Nielsen. På Litteraturhuset viste han filmklipp fra de danske forhandlingene, en selsom affære.

Strøbech gikk til rettssak fordi han mente at forfatteren hadde gjort seg skyldig i identitetstyveri: Ikke bare bærer hovedpersonen i romanen Suverenen hans navn, omslaget viser også et fotografi av Strøbech. Forfatter og forlaget Gyldendal ble frifunnet på alle punkter. Bare det er en roman, kan forfatteren bruke levende mennesker etter eget forgodtbefinnende.

Gjeld

Men historien slutter ikke der. I rettsprosessen har Strøbech pådratt seg en betydelig gjeld til Danske Bank. Den nekter han nå å betale, med henvisning til dommen som fastslår at «Thomas Skade-Rasmussen Strøbech» er oppdiktet. Eventuelle søksmål må sendes til forfatter og forlag, hevder Strøbech, som ikke lenger vil stå til ansvar for handlinger hans tapte identitet har begått.

Ingunn Økland
 

Det kan kalles en snedig begrunnelse for ikke å gjøre opp for seg. Eller et knefall for motspillerens premisser.

Men fremfor alt viser denne danske affæren hvordan rettsvesenet resignerer i møte med litterære tvister. Under forhandlingene i Østre Landsret virket dommerne totalt fremmedgjort og hadde – forståelig nok – liten innsikt i den teoretiske diskusjonen om identitet, virkelighetslitteratur og bruken av autentiske navn.

Sakene er forskjellige, men rettsvesenets uegnethet viser seg også i prosessen mot Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad. I tingretten ble hennes notater brukt som empirisk materiale for å underkjenne bokens bilde av familien Rais. I et forsøk på å finne fakta som jusen kan ta stilling til, tyr man altså til en kilde alle skribenter vet er ufullstendig og impulsiv. Seierstad ble frikjent i lagmannsretten før jul, men saken er anket til Høyesterett.

Gjenoppstår

De to siste årene er viktige litterære kontroverser endt i retten. Lærdommen er at de ikke har noe der å gjøre. Men de havnet der fordi den litterære offentligheten ikke vet hvordan man svarer mennesker som trer ut av litterære universer og forteller om den nedverdigelsen de kjenner seg utsatt for. Det blir umiddelbart oppfattet som en kamp mellom litteraturen og små mennesker, og da tar man parti for litteraturen – vel å merke om den er god.

I København får tragikomedien nok en omdreining i morgen. Etter å ha lekt med egen identitet og ulike dekknavn i årevis, og blant annet iscenesatt en begravelse av seg selv, vil forfatteren Helge Bille Nielsen/Das Beckwerk, visstnok gjenoppstå med sitt borgerlige navn Claus Beck-Nielsen. Han skal døpes i Nikolaj Kunsthal.

Dermed finnes det ikke lenger noen forfatter som kan ta ansvar for romanen Suverenen, ifølge det litterære spillet, for den ble utgitt av Das Beckwerk. Det er sjakk matt, for jusen – og muligens Danske Bank.

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Voldtatte menn risikerer bøter og latterliggjøring

Menn som utsettes for seksuelle overgrep risikerer bøter og latterliggjøring, mener Anne Bitsch.

Fordøm gjerne krig og sivile tap, men stopp jødehatet

At enkelte muslimer hater jøder fremfor å fordømme Israels handlinger, er i seg selv «u-islamsk» og må stoppe, mener Umar Ashraf.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer