Boligfesten – for dem som har bolig – vil ingen ende ta. Allerede har prisen steget med nesten 10 prosent på et år og med 7,5 prosent bare i 2011. Det er primært de lave rentene som driver boligprisene. Den som vil binde renten over flere år, kan i dag gjøre det godt under fire prosent (Fokus Bank). Likevel er det få som biter på. Fortiden tilsier at det sjelden lønner seg å binde renten. Men om det stemmer også denne gangen, vet ingen med sikkerhet. Det meste annet har forandret seg siden finanskrisen.
Nytt rentemøte
Onsdag settes et nytt rentemøte i Norges Bank. Da gis tre muligheter. Styringsrenten settet ned fra dagens 2,25 prosent til 2, den økes til 2,5 eller 2,75 prosent som har vært bankens langsiktige tanke, eller den blir stående urørt. Problemet er at det finnes gode argumenter for alle tre beslutningene og ingen kan i dagens forvirrede situasjon vite med sikkerhet hva som er riktig og hva som er galt.
I lys av krisen i USA og Europa og fordi norske renter allerede ligger høyt i forhold til resten av verden, ville det muligens være en god idé å sette den tilbake til 2 prosent. Men gjøres det, er det åpenbart at boligmarkedet vil gå fra hett til glohett, noe Øystein Olsen i Norges Bank gjerne vil unngå, men ikke har et like katolsk forhold til som sin forgjenger i Norges Banks sjefsstol, Svein Gjedrem. Sannsynligvis er han langt mer lydhør for synspunktene fra norsk industri, som lenge, og en viss rett, har jamret over at det ”høye” norske rentenivået holder kronen så sterk at det vanskeliggjør eksporten av norske varer. Men er industriens jammer berettiget? Det er grunner til å tvile på det, ikke minst de siste tallene for norsk vareeksport. Derfor tror jeg ikke dette vil skje.
Ikke nødvendig
Å øke styringsrenten til 2,5 prosent ville få industrien til å skrike enda høyere samtidig som det i begrenset grad vil bidra til å dempe veksten i boligprisene. Til det skal skarpere lut til. Det er heller ikke nødvendig å øke renten for å dempe veksten i norsk økonomi som helhet. Norge tåler godt den veksten vi har og lite eller ingenting peker på at vi skal få inflasjonsproblemer med det første. Det skal letes godt på rentemøtet for å finne grunner til en økning nå.
Tilbake står å la styringsrenten forbli på dages 2,25 prosent. Det kan knapt være noe nederlag for banken å fravike tidligere renteplaner når bildet i internasjonal økonomi ser ganske annerledes ut i dag enn det gjorde den 12. mai, da styringsrenten sist ble øket. Det kan heller ikke være noe nederlag å vente til tåken letter i Europa og USA før man tukler med styringsrenten. Blir det utfallet, ender vi trolig på en årsvekst i boligprisene på rundt 10 prosent.
Økt boligbygging
Den eneste mulighet til å få prisveksten i boligmarkedet ned på, er dermed å øke tilbudet. Og da hjelper bare økt boligbygging, særlig i Oslo-området. Men med en raskt voksende befolkning, tregt offentlig byråkrati og lange byggetider, kan det gå år før tilbudet matcher etterspørselen i hovedstadsområdet. Folk flest er trygge for jobbene sine i Norge, arbeidsløsheten ligger rundt behagelige tre prosent og lønnsveksten i årene fremover vil ifølge de fleste prognoser ligge rundt tre-fire prosent. Sammen med muligheten til å trekke renteutgiftene fra i selvangivelsen, er den slags dynamitt i boligmarkedet. Meglerne melder stadig om salgspriser som ligger både 6 og 8 prosent over takstene, mer for godbitene.
Som mine lesere vil ha forstått, er jeg optimist på Norges vegne når det gjelder vår fremtidige økonomi. Men vent litt. Optimismen forutsetter at resten av Europa klarer å komme seg opp av dagens hengemyr. I første omgang står det om Hellas, som slipper opp for penger tidlig i oktober. Hvis ikke Hellas reddes, kan turen raskt komme til Spania og Italia, som i motsetning til Hellas er to store økonomier, for store til at Tyskland og Frankrike kan eller vil håndtere dem alene. Flere planer sirkulerer, blant annet en som i praksis stiller alle EU’s medlemsland solidarisk overfor hverandres gjeld. Den kan muligens redde situasjonen, men knapt noen tror samtlige regjeringer i EU-landene vil godkjenne en slik plan. Uansett vil den ta måneder og år å få gjennomført.
Gjenskapes
Det sannsynlige er – i hvert fall i første runde – at Hellas med ESB (EU’s sentralbank) og Tyskland som drivkrefter reddes i siste liten for i det minste å unngå at fokus flyttes til et av de store landene, kanskje i første rekke Italia. Hvis så likevel skulle skje, er det umulig å ha noen mening om hva som kan hende. Det meste står og faller med hva Tyskland er villig til å gjøre i en slik situasjon. Skrekkscenariet, som få later til å tro på, er at EU som organisasjon bryter sammen. Jeg klarer liksom ikke å tro helt på det, jeg heller. Men hvis det likevel skulle bli resultatet? Hva så? Da må Europa gjenskapes. På den ene eller den annen måte. Det blir vanskelig og det blir langvarig. Og det kan i verste fall bety en langvarig tørkeperiode for de fleste av Europas økonomier, også Norges. I et slikt perspektiv blir selv diskusjonen om norske boligpriser av begrenset betydning.
Ha en god søndag!
Kommentarer