REAKSJONENE på Muhammed-tegningene lever nå langt på vei sitt eget liv, innvevd i Midtøstens og den øvrige muslimske verdenens sosiale, økonomiske og politiske motsetninger. Snart er det like meningsløst å si at tegningene er årsaken til uroen og voldsaksjonene som å hevde at skuddene i Sarajevo var årsaken til første verdenskrig. Når reaksjonene løper løpsk på denne måten, kommer selve informasjonsformidlingen i forgrunnen. Ytterliggående muslimske ledere i Danmark hadde åpenbart sin egen agenda da de bestemte seg for å "internasjonalisere" konflikten. Etter å ha møtt en kald skulder i Danmark, "måtte vi ta vår sak til Midtøsten", sa den unge og nå drapstruede imamen Ahmed Akkari til Dagbladet.no tidligere denne uken. Han unnskylder seg med at de bare snakket med "fornuftige politiske ledere" og bedyrer at volden har kommet som et sjokk på dem også.Akkaris troverdighet er ikke overveldende, men det virkelige tankekorset er dette: Uansett hvem som bringer informasjon om Muhammed-tegningene, og uansett hensikten med å gjøre det, så kan det åpnes et bunnløst svelg mellom intensjon og reaksjon. Denne saken har på en sjelden måte avdekket sårbarheten ved det globale informasjonssamfunnet, når ytringer og informasjon sendes ut fra ett kulturelt ståsted, fanges opp og tolkes et annet sted, og settes inn i en ganske annen kulturell og politisk sammenheng.
Sentral rolle.
Ønsket om å motvirke feiltolkninger og forvrengninger forklarer hvorfor Jonas Gahr Støre takket ja til taletid på al-Jazeera tidligere denne uken. Det er ikke ofte budskapet fremføres på arabisk når en norsk utenriksminister står frem på TV, men det skjedde altså da en dubbet Støre prøvde å forklare Norges syn på Muhammed-striden, nettopp i det mediet som er blitt den viktigste nyhetskilden for titalls millioner arabere. Saken tok for alvor av da kanalen begynte å rapportere om den.Al-Jazeera spiller en sentral, men også tvetydig rolle i Muhammed-dramaet. Danske medier har hevdet at al-Jazeera har fulgt sin egen, konfliktskapende agenda i Muhammed-konflikten, men denne agendaen behøver ikke være styrt av annet enn journalistiske motiver som også vestlige medier vedkjenner seg. I de knappe ti årene kanalen har eksistert har den bygget opp sitt renommé og sitt publikum ved å bringe stoff og nyheter om arabiske regjeringer man ikke finner i andre arabiske medier. Mest beryktet er kanalen for at den formidler kommunikeer fra Osama bin Laden de gangene han akter å meddele seg til verden. Dette har ført til stadige spekulasjoner om kontakter med Al-Qaida og andre terrorgrupper, spekulasjoner som fikk en ny omdreining da en av kanalens mest kjente korrespondenter, Tayseer Allouni, i høst ble dømt til syv års fengsel for samarbeid med en spansk Al-Qaida-celle. Saken er anket og al-Jazeera sier kategorisk at deres medarbeider er uskyldig.
Ytterpunkter.
Kanalen vil leve opp til et hevdvunnet redaksjonelt ideal om å tore der andre tier. Den foretrekker ytterpunktene, går etter de store og dramatiske sakene med sterk emosjonell appell. Den søker kontroverser. Navnene på kanalens mest populære prate-show illustrerer et journalistisk ideal som mange vestlige medier også vil identifisere seg med: "Mer enn en mening", "Ingen grenser", "I motsatt retning", "Åpen dialog".Kanalen bygger på redaksjonelle idealer som etterrettelighet, balanse og troverdighet. At den jevnlig blir angrepet både av arabiske regjeringer og USA - av USA også fysisk både i Kabul i 2001 og Bagdad i 2003, selv om amerikanerne sier at det ikke var meningen å ramme kontorene deres under flyangrepene - trekker kanalens ledere selv frem som bevis på at den uavhengige linjen er reell. Samtidig er det liten tvil om at kanalen er knyttet til en pan-arabisk identitet og tar klart stilling i viktige konfliktlinjer. Den støtter palestinerne i konflikten med Israel. Den var mot invasjonene i Afghanistan og Irak, sier forsker Tine Ustad Figenschou ved Høgskolen i Oslo, som forbereder et doktorgradsarbeid om al-Jazeera International - den engelskspråklige kanalen som skal startes opp i vår.
Kommentarer