Bush justerer kursen

Siden George W. Bush i januar tok fatt på sin annen presidentperiode, er tre sterkt markerte, konservative hauker i ferd med å forlate hans administrasjon. Samtidig har USA foretatt en forsiktig kursjustering i Midtøsten. Det er fristende å se en sammenheng her. Men det er ikke sikkert at den finnes.De tre sterkt profilerte politikerne det er tale om, er Paul Wolfowitz, Douglas Feith og John Bolton.De to førstnevnte har vært henholdsvis nummer to og tre på rangstigen i forsvarsdepartementet. De tilhører kretsen av såkalt nykonservative aktivister og har vært blant de mest aktive pådriverne bak USAs politikk i Midtøsten - herunder invasjonen av Irak for to år siden.Bolton, som har ledet avdeling for nedrustning i utenriksdepartementet og nå blir ny FN-ambassadør, ble oppfattet som de konservatives vaktbikkje overfor Colin Powell, utenriksministeren som nå er skiftet ut med Condoleezza Rice.

Tilbakeslag.

Sett fra Midtøsten er utskiftningene blitt oppfattet som et tilbakeslag for de nykonservative. Allerede før Wolfowitz i forrige måned ble nominert som ny leder for Verdensbanken, skrev Richard Seymour i tidsskriftet The Middle East at den generelt Israel-vennlige gruppens innflytelse i Washington er i ferd med å avta.Seymour antydet at spesielt Douglas Feiths avgang kan ha sammenheng med de problemer USA etter hvert har fått i Irak. Han påpekte at Feith var blant dem som skulle planlegge gjenoppbyggingen av Irak etter invasjonen, et arbeid hvor mye er gått galt, for ikke å overdrive.Også i USA blir dette temaet debattert. Den konservative avisen The Washington Times - med gode kontakter i Det hvite hus - siterer således kilder som kaller utskiftningene en "utrenskning". Blant dem som støtter en slik tolkning, er den konservative skribenten Pat Buchanan. Han hevder at det som nå har skjedd, kan representere slutten for de nykonservatives innflytelse i Bush-administrasjonen. Andre kilder mener derimot at det snarere dreier seg om en "strategisk omplassering" av nykonservative embedsmenn.

Kursendring?

Dersom formodningene om en utrenskning skulle være riktige, er det i Midtøsten en eventuell kursendring først bør merkes. For det første fordi det er i denne regionen de nykonservative har markert seg klarest. For det annet fordi dette er et høyt prioritert og sterkt påtrengende felt innen amerikansk utenrikspolitikk.Det er ikke vanskelig å finne forsiktige signaler om en slik kursendring. De kom ikke minst fra utenriksminister Rice da hun besøkte området i februar. Der skal hun i samtaler med Israels ledere ha gjort det klart at de i langt sterkere grad enn til nå må ta hensyn til palestinernes rettigheter og problemer.I tillegg har president Bush understreket at en fremtidig palestinsk stat må være både levedyktig og ha geografisk kontinuitet, det vil i praksis si at Israel ikke kan splitte opp en slik stat i små enklaver, adskilt av jødiske bosetninger, sperringer og gjennomfartsveier.Her må det samtidig påpekes at det er lettere for USA å slå inn på en slik kurs etter at palestinernes president Yasir Arafat i fjor døde og ved valget i januar i år ble erstattet av Washingtons foretrukne kandidat Mahmoud Abbas. Endelig har USA den senere tid lagt seg mye nærmere den europeiske politikken overfor makthaverne i Teheran i erkjennelse av at Iran ikke bare kan trues, men også bør lokkes til å avstå fra utvikling av kjernefysiske våpen.

Styrket posisjon.

Foreløpig er altså dette kun signaler. Det gjenstår eventuelt å omsette dem i konkret handling. Det som står klart, er at realisten Condoleezza Rice har betydelig større muligheter enn sin forgjenger til å utforme amerikansk utenrikspolitikk.For det første er hun svært nær knyttet til president Bush. For det annet unngår hun den skjebne som ble Colin Powell til del - han ble til tider aktivt motarbeidet av sterke krefter både i Pentagon (forsvarsminister Donald Rumsfeld, Wolfowitz og Feith) og i sitt eget departement (Bolton).Den virkelige prøvestenen vil først dukke opp til høsten. Da skal Israel ha trukket både sine militære styrker og sine bosetninger ut av Gazastripen, en politikk der USA er helt på linje med statsminister Ariel Sharon.Dernest står Vestbredden for tur i dragkampen om en mulig fredsløsning. Og der er det et betydelig sprik mellom den israelske og den amerikanske holdningen, slik den er uttrykt av Bush og Rice. Her kan det med andre ord bli bekreftet hvorvidt og eventuelt i hvilken grad de nykonservatives innflytelse er på retur.
Per A. Christiansen er journalist i Aftenpostens utenriksredaksjon .