• I dag er Bispevika en gigantisk byggeplass dominert av veier og anleggsmaskiner.

    FOTO: TRYGVE INDRELID

Bydel trenger byliv

Byplanlegging. I utviklingen av Bjørvika står Kongsbakken for tur, nærmere bestemt Bispevika sør og nord. Men som i resten av Fjordbyen Oslo mangler prosjektet nødvendig byliv.

Et folkemøte om Bispevika Syd og Nord, områdene ved Kongsbakken, blir trolig avholdt i november. Da – og bare da – har menigmann anledning til å si sin mening om utviklingen her.

Det vanskeligste først: Bjørvika-utbyggingen utvikles av to eiere; Oslo Utvikling (OSU) – et eiendomsselskap som eies av de statlige selskapene ROM, Entra, og private Linstow, samt HAV Eiendom – som eies av Oslo Havn.

Generelt kan man si at HAV eier de ytterste eiendommene ved Kongsbakken og OSU de innerste, og det virker som om de to selskapene har valgt ulik strategi for utviklingen av disse. Mens HAV har gjennomført internasjonale parallelloppdrag som innstilte danske Vandkunsten Tegnestue som vinner, har OSU valgt å bruke samme arkitekt som i Barcode (A-lab) til å tegne en hel bydel for seg.

Lite liv på gateplan

Også mot den norske hovedstaden er presset stort, og Bjørvika skal inkludere omtrent 2000 nye boliger for 5000–7000 mennesker.

I tillegg til fjorden, skilter området med nærhet til alle slags kommunikasjonsmidler, samt kulturbygninger som Operaen og Deichmanske hovedbibliotek. Skjebnen for Lambda, nybygget for Munch-museet er ennå uviss.

Utviklingen av Bjørvika innebærer at Oslo sentrum får en ny bydel. Dersom det er meningen at byens innbyggere skal oppholde seg der: Hvor blir det av bylivet?

Det er velkjent at høy konsentrasjon av boliger og forholdsvis lav deltagelse av næringsarealer på gateplan, vil virke inn på det urbane livet. Lave regulering av næringsarealer i Bispevika sør bidrar til at området kan fremstå som både delvis privat og delvis dødt. Mens konsentrasjonen av restauranter og kafeer er høy ut mot sjøsiden, legges det bakover i området kun i liten grad opp til et yrende byliv.

Mange vil mene at naboene i øst, Gamle Oslo, har behov for modernisering. Nå er det lite som tyder på at utbyggingen av kvartalene ved Kongsbakken blir den nye murbyen med Middelalderparken som viktigste byrom. På vegne av riksantikvaren kan man undre seg over hvordan Bydel Gamle Oslo føler seg behandlet i denne prosessen.

Ingen unge arkitekter

Ingen av OSU og HAVs samarbeidspartnere for å utvikle Bispevika (a-lab, MAD og Vandkunsten) er spesielt unge og innovative urbane arkitektkontorer:

Arkitektene synes å være primært opptatt av form, mer enn å legge til rette for gateliv med handel og forretninger. Eksempelvis foreslår Vandkunsten både bryggegulv og vannbasseng mellom bebyggelsen. Og der HAVs tomter preges av "sjøboder" ved vannet, består OSUs av en avart mot sjøsiden, samt større kvartalsblokker mot øst – der forholdet mellom park og vann kunne spilt en større rolle.

Det hjelper lite at det legges opp til høy deltagelse av varierte fasader mot sjøen, når man ikke finner omtanke for byliv i prosjektene.

OSU har valgt å benytte faste arkitekter, HAV gjennomførte i 2011 et parallelloppdrag på sine tomter i Bispevika. Her ble arkitektkontorene Helen & Hard, Vandkunsten, Pushak og Dyrvik prekvalifisert. Men Vandkunstens prosjekt forholder seg ikke bymessig til området: I tillegg til at opplegget fortoner seg fiks ferdig allerede nå, preges prosjektet av utydelige skiller mellom private og offentlige plasser. Det tas ikke høyde for Oslo som vinterby, med den kulde og snømengde det innebærer.

Kjenner OSUs og HAVs arkitekter oslopulsen godt nok?

Riksantikvarens innsigelse

OSU velger i sin kvartalsstruktur å foreslå ensidige leiligheter mot øst. En uheldig midtgang i boligene som vender mot Middelalderparken, bærer bud om at man heller ønsker å få på plass flest mulig toroms leiligheter i stedet for gjennomgående og gode varianter av både to-, tre- og fireroms leiligheter. Skjer dette for å øke inntjeningen?

I tillegg vender de ensidige leilighetene ut mot en svært trafikkert gate (Håkon Vs). Støy og luftkvalitet ser ut til å være en uløst utfordring i dette prosjektet.

Riksantikvar Jørn Holmes hestehandel om økt bredde på Kongsbakkeallmenningen for presumptivt å forbedre siktlinjen mellom Middelalderparken og Akershus festning, skaper en uheldig deling mellom Kongsbakken og Sørenga.

I 2004 kom Riksantikvaren (Nils Marstein) med en innsigelse mot reguleringsplanen for Bjørvika i Kongsbakke-området. Denne ble delvis møtt av fylkesmannen – som ved hjelp av særtiltak løftet området i Bjørvika-planen ut av den vedtatte reguleringen. Men dersom ikke grunneierne foretar en utbygging basert på disse særtiltakene innen 2014 (10 år etter), har riksantikvaren rett til å fremme en ny innsigelse. Det begynner med andre ord å haste.

Forbruk av konsulenter

Det er all grunn til å etterlyse prosjektenes bygulv; bakken som skal skape liv i området. Hvor er møteplassene, parkene, plassene, butikkene, kafeene – som skaper byliv?

Og allerede nå er forbruket av konsulenter så høyt at man kan tale om en gjennomkommersialisert byutvikling. Det sies at samarbeidsklimaet mellom OSU og HAV er nokså dårlig, og det er et problem for Oslos utvikling dersom eierne krangler mer enn de samarbeider.

Nå er planene for Bispevika til behandling hos Oslos plan- og bygningsetat (PBE). Det er imidlertid synd at PBE ikke får forholde seg til flere parallelle oppdrag enn det som HAV la opp til.

Hva tenker arkitektstanden om dette? Og hva mener naboene i øst eller byens politikere om dette?

Barcode er resultat av en internasjonal konkurranse i 2003. I dag fremstår Barcode med gedigne resepsjonsområder, et minimum butikkarealer på bakkeplan, og breddene mellom byggene er minimale og fremstår som trange korridorer. Det er neppe juryen som er ansvarlig for at det er mye privat næringsliv og mangelfullt byliv der.

Fjordbyen Oslo

Mye av problematikken i Bispevikas forslag er også karakteristisk for den øvrige utviklingen av Fjordbyen Oslo – som ensretting, kommersialisering, privatisering. Dette er også et nasjonalt problem, som skjer i Bergen, Stavanger, osv. Bør ikke politikerne snart bli tydeligere på hvordan byene bør utvikles, og etterlyse høyere deltagelse av faglighet der fagstanden er sterkere representert?

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Det er bedre å leve i et kjent helvete enn i et ukjent paradis

Med diagnosen angst er jeg alltid redd, alltid i beredskap. At hele landet er i terrorberedskap gjør angsten verre.

Her er fem gode grunner til å bli en klimaoptimist

Det skjer en omfattende fornybar revolusjon som skal redde klimaet. Akkurat nå, skriver Nina Jensen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer