Colin Powells pessimisme

I forgårs sa han at ja, opprøret i Irak blir verre, og nei, han mente ikke det var en god idé å avvikle et valg bare i deler av Irak. Da hadde han også motsagt forsvarsminister Donald Rumsfeld, som i forrige uke fremholdt at det kanskje ville være et alternativ å holde valg i Irak i de deler av landet hvor det lot seg gjøre.Den amerikanske utenriksministerens uttalelser har vakt betydelig større oppsikt i Europa enn i USA. Det kan være fordi europeerne lenge har betraktet ham som mer skeptisk til president Bush' politikk enn de andre i maktapparatet. Men årsaken kan også være at Powell tilføyde en pen samling uttalelser som kan tolkes som oppslutning om den politikk han er med på å utøve.Han sa at årsaken til at oppstanden eller opprøret (the insurgency) tiltar, er at USAs motstandere er fast besluttet på å forhindre at valget i januar kan avvikles. Og han ga uttrykk for at USA er på rett vei og bare skal fortsette. Men han vedgikk at amerikanerne møtes med økende avsky i Irak og i den muslimske verden. Slike tilståelser inngår ikke i valgkampmaterialet.

Noe annet

Det påfallende ved uttalelsene er at de kom bare et par døgn etter at både Bush og Iraks midlertidige statsminister, Ayad Allawi, hadde forsikret seg selv og omgivelsene om at det stadig går fremover i Irak. Powell er dessuten en mann som europeerne hører på, ikke minst fordi han er den eneste i toppskiktet i Washington som har vært i krig: To ganger i Vietnam som lavere og høyere offiser, og som forsvarssjef under den første president Bush da Saddam Hussein skulle ut av Kuwait i 1991.Til tross for sin krigserfaring - hvis det da ikke var på grunn av den - var han praktisk talt den eneste i den indre krets som Bush ikke rådførte seg med før han i januar i fjor traff beslutningen om å gå til krig mot Saddam Hussein. Da Powell ble orientert om avgjørelsen, stilte han ifølge Bob Woodwards bok to spørsmål: 1. Du er sikker? 2. Du er klar over at du kommer til å bli eier av stedet? (Underforstått at USA får ansvaret for å opprettholde ro og orden i et erobret og okkupert Irak.)

Ulest?

Tanken på den siste konsekvensen bidro avgjørende til at den første president Bush i 1991 ikke sendte troppene til Bagdad for å feie Saddam Hussein ut. Det var ingen grunn til å betvile at verden da ville bli én tyrann fattigere. Men hvordan ville situasjonen bli i Irak? Ville landet bidra til det motsatte av stabilisering i Midt-Østen, og hvor ville USA stå da?Den nåværende presidentens far redegjorde for disse vurderingene i en bok som kom for ti år siden. Det er ingen dristig antagelse at dette kan være en av de mange bøker som hans sønn ikke har lest.Etter en lang karriere på toppen av amerikansk politikk skal Colin Powell ikke videre. Han er i slutten av 60-årene, han ble operert for kreft tidligere i år, han gikk litt motvillig med i regjeringen da Bush satte sammen sitt mannskap i 2000/2001, og han har en kone som synes det ville være hyggelig å se litt mer til mannen. Uansett valgutfall er det derfor lite sannsynlig at Powell fortsetter etter 20. januar 2005, da neste presidentperiode begynner.

Avvikende syn

Med hans kunnskaper, erfaring og usvikelige lojalitet er det vanskelig å henge ham ut som en sviker, selv for dem som gjerne hadde sett at han ikke hadde sagt noe i helgen. Men Det hvite hus har skapt et miljø hvor avvikende oppfatninger og kritiske, selv nøkterne spørsmål har vanskelig for å nå inn til presidentens ovale kontor. Visepresident Dick Cheney, som var forsvarsminister da Powell var forsvarssjef, har vært en særlig hard talsmann for varierte, men aldri milde straffemetoder mot dem som vakler i troen. Det ville være bortimot utenkelig at Powell skulle bli satt på dør nå, fem uker før valget og to døgn før den første fjernsynsdebatten mellom Bush og den demokratiske utfordreren John Kerry. Men det er ingen premie for å si noe som går på tvers av presidenten - på tvers ikke bare av hans grunnsyn og forsikringer om stadig fremgang i Irak, men også på tvers av hovedelementet i gjenvalgs-kampanjen: Krigen i Irak er en del av den krig mot terrorisme som skal bedre det amerikanske folks sikkerhet.

Gammel offiser

Som gammel offiser, med bitre og barske erfaringer, ser Powell det ikke nødvendigvis slik. Toppskiktet av offiserer i Pentagon gjør heller ikke det. Men de som sa fra før krigen om sine betenkeligheter, fikk satt en brå sluttstrek for sin karrie`re. De som holdt munn, er blitt generaler med ekstra mange stjerner. I gårsdagens amerikanske aviser havnet Powells uttalelser ikke på førstesidene. Men rapportene om tilstandene i Irak breier seg mer og mer, og støtten til ham blir dermed en slags undertekst. Derimot brukte europeiske aviser mye av den beste plassen på den svært åpenhjertige utenriksministeren. I sin skepsis har han hatt og fått rett det meste av tiden. Det skal mindre til enn det for å bli upopulær hos herrene Bush, Cheney og Rumsfeld.