De rette verdiene

Å finne ord som uttrykker verdier vi kan styre skole og samfunn etter, er en vanskelig oppgave. Noen vil mene umulig. Er f.eks. respekt et bedre ord enn toleranse? Går det an å bruke kjærlighet uten at det blir komisk eller platt? På Nansenskolen i Lillehammer var det onsdag kveld et møte om ny formålsparagraf for barnehage og skole. Det manglet ikke på forslag til ord og formuleringer. Engasjementet var stort, og overraskende nok ble ikke spørsmålet om for eller mot kristen formålsparagraf drøftet. Det var som om problemstillingen tilhørte fortiden. Det gjør den neppe når politikerne kommer på banen.

Radikalt nytt.

Dette var det første møtet der representanter for det offentlige utvalget som arbeider med ny formålsparagraf, lyttet til dem som for tiden kalles folk flest. Utvalgets leder, viserektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, sa at hun ønsket et radikalt nytt forslag. Det betyr ikke radikalt nye verdier. Det ligger snarere i språket og i det å finne frem til det som ligger under de kjente "verdiboksene". Dessuten kan ikke tanken om en likeverdig skole for alle romme begreper eller betegnelser som er ekskluderende. Utvalget har så vidt startet arbeidet. Likevel tar jeg ingen stor sjanse ved å tippe at det ikke er en kristen formålsparagraf som foreligger i juni neste år. Kritikken fra FNs menneskerettskomité mot KRL-faget styrker dette synet. Derimot vil det sikkert bli henvist til den kristne kulturarven i den bredere innstillingen for et nytt samfunnsmandat til skole og barnehage.I ulike verdiformuleringer finner vi ofte forsøk på kompromiss i uttrykket "kristne og humanistiske" verdier. Generalsekretæren i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, sa imidlertid på møtet at for henne var humanistisk uttrykk for et livssyn. Hun erkjente at det var et omstridt, samtidig som hun aksepterte at dermed kan heller ikke ordet "humanistisk" brukes i en formålsparagraf. I motsatt fall vil to livssyn bli fremhevet på bekostning av andre.Den muslimske representanten Shoib Sultan pekte på at dersom noen livssyn nevnes spesielt, utelukkes automatisk andre. Dersom det gamle bare ble opprettholdt i en ny språkdrakt, vil han heller beholde det gamle. Det radikalt nye må ikke bare bli et spørsmål om språk, men om en annen måte å forholde oss til hverandre på.

Barn og samfunn.

Fungerende biskop i Hamar, Sevat Lappegard, mente også det var riktig å skape noe nytt. Uansett tro og livssyn, handler det om en felles humanisme som må utvikles gjennom ansvarlig dialog. Lappegard så det derfor som en oppgave for utvalget å bestemme hva som er humanitet i vår tid?Debatten om formålsparagraf i barnehagen og i skolen, stiller spørsmål om hvilke verdier vi ønsker skal prege samfunnsutviklingen. For hvorfor skal samfunnet styres etter andre verdier enn dem vi pålegger barna? Og dersom den kristne formålsparagrafen faller i prosessen de neste månedene, vil det faktisk være en av de mest radikale endringene siden den første læreboken i skolen, Erik Pontoppidans "Sanhed til Gudfrygtighed" i 1737.