I skyggen av Akropolis er det uventet å høre greske intellektuelle si at de misunner skandinavenes demokratiske tradisjoner og politiske kultur. Etter en knapp ukes møter i Athen med alt fra økonomer, diplomater, studenter, arbeidsledige og arbeidsgivere til drosjesjåfører, var det påfallende mange like svar. Spørsmål om den økonomiske krisen ble besvart med klager over det politiske konkursboet som befinner seg i parlament og regjeringskontorer.
Fra 600 år før Kristus møttes Athens frie menn for å diskutere styre og stell på en liten høyde vest for Akropolis. Gjennom politikken ble bystatens makt utvidet på bekostning av ættesamfunnet. Dermed la man grunnlaget for den moderne europeiske stat.
Partheon og de andre templene på Akropolis pusses stadig opp. Inntrykket etter en uke med spørsmål og svar, er at ruinene etter det politiske byggverket har minst like stort behov for oppussing.
Svarene støttes av mer systematiske undersøkelser. Da OECD spurte innbyggerne i en rekke land om de har tillit til folk rundt seg, svarte bare 40 prosent av grekerne bekreftende, mens 88 prosent av nordmennene har tillit til samfunnet de bor i.
Korrupsjon.
Når Transparency International måler oppfatningen av korrupsjon kommer Hellas på 78 plass i verden, det er lavt for europeiske demokratier.
Korrupsjonen gir seg utslag på mange områder. Ikke minst belønner politikere slekt og venner når de vinner valget, da vanker det godt betalte jobber til støttespillere. Politikernes motstand mot å privatisere statsbedrifter kan skyldes at det da blir færre muligheter til å belønne venner.
Å putte penger i en liten konvolutt er vanlig før man går inn på sykehus og mange offentlige kontorer. Først når konvolutten har skiftet eier begynner ting å skje.
Mistilliten til politikerne gjør at grekerne må stole på familie og nærmiljøet når de trenger hjelp. Med andre ord er man på vei tilbake til ættesamfunnet, om det noen gang ble forlatt.
I årtier har regjeringene sett makten som et redskap for å berike seg selv. Dermed blir staten ineffektiv og vilkårlig, for grekere flest oppleves den som en fiende.
Det gir kraftige utslag i viljen til å betale skatt. Man må være sammen med norske håndverkere og drosjesjåfører i et par år for å høre like mye åpent snakk om skattesnyting, som man hører på en uke i Athen. Ingen later til å skamme seg. Alle lo av øybefolkningen som bruker sivilforsvarets varslingsanlegg når kemneren er meldt på fergen.
Det største problemet er frie yrker som leger og advokater. De har gode rutiner for at registrerte inntekter ikke overstiger fradragene, slik at det ikke blir noe igjen til futen.
Samfunnskontrakt.
En nordisk diplomat med lang fartstid i landet sa at grekerne mangler en «samfunnskontrakt». En slik uskrevet og forpliktende avtale mellom velgere og de valgte skal gi tillit til at alle bidrar og pengene brukes forholdsvis fornuftig. Han fikk full støtte av en professor i sosialøkonomi, som sa at Hellas mangler politisk modenhet.
Grekernes politiske umodenhet vises ved at den liberal-konservative opposisjonen stemte nei til avtalen med den såkalte troikaen om lånevilkårene. Troikaen består av Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen. Lånevilkårene legger opp til den typen økonomisk politikk partiet har ivret for. Men lysten til å skape problemer for regjeringen var større.
–Jeg vet ikke hva opposisjonens leder røyker om kvelden, men det må være noe ulovlig når man ser hva han sier om morgenen, sa en observatør, som var i landet på vegne av kreditorene.
Han fortalte at flere nordiske ambassadører har tilbudt grekerne politisk hjelp. Praktisk talt i skyggen av Akropolis sukker han over grekernes dårlig utviklede demokrati. Også han mener at de mangler en samfunnskontrakt. Uten at opposisjonen også arbeider for å finne en løsning på finanskrisen blir alt veldig mye vanskeligere.
–Skandinavene tilbyr å hente ned opposisjonspolitikere, fagforeningsledere, forskere og andre som kan lære dem om hvordan en slik samfunnskontrakt virker, sa han og føyde til at han ikke hadde hørt om noen som takket ja.
Borgerkrigen.
I bytte mot en kaffekopp satt to unge kvinner seg ned for å dele erfaringene sine. De opplevde det som «terror» å måtte velge mellom to partier som i prinsippet bare er ute etter å berike seg selv på den andres bekostning.
–På skolen hadde de alltid ett svar når vi klaget på myndighetene. Lærerne sa at det var tyrkernes skyld. Deres okkupasjon ødela alle politiske institusjoner, ler de.
Kanskje har lærerne deres et lite poeng. Å gå 190 år tilbake i historien er kanskje for langt. Men etter annen verdenskrig ble kampen mot tyskerne avløst av en blodig borgerkrig. Motsetningene fra den gang sitter fortsatt dypt.
Stort sett er det to familier som har byttet på å regjere, familiene Papandreou fra venstre og Karamanlis fra høyre. De har med seg historien og konfliktene fra borgerkrigen. Å sitte i regjering er en anledning til å berike seg og sine på de andres bekostning.
Kommentarer