Den feilslåtte krigen

STORBRITANNIA reduserer sin styrke, og Danmark sender sine soldater hjem. Tilbake i Irak står en ytterligere isolert amerikansk styrke som nå er inne i sitt siste forsøk på å reparere et land som er i ferd med å skli ut i borgerkrig.Selv om det er altfor tidlig å spå hva som blir utfallet av den siste amerikanske krigsplanen for å sikre Bagdad, er det likevel allerede nå mulig å se noen av konsekvensene som Irak-krigen har skapt, ut over å ødelegge USAs renommé og så langt ta livet av 3150 amerikanske soldater og mellom 57 000 og 63 000 irakere. (Ifølge Iraq Body Count)

Sterkere ekstremister.

President George W. Bush oppga mange ulike begrunnelser for å invadere Irak. Den mest ambisiøse var utvilsomt planen om å demokratisere Midtøsten. Et demokratisk Irak skulle inspirere folk i naboland til å reise seg og gripe makten.Bush og hans nykonservative ideologer tenkte nok mest av alt på Iran og Syria, men håpet kanskje også på effekter i land som Saudi-Arabia og Egypt. Og prosessen skulle virke videre, slik at også palestinerne ble smittet og valgte seg ledere som Israel kunne godta.Resultatet er blitt det stikk motsatte.Krigen har i betydelig grad styrket radikale antiamerikanske grupper. Ikke bare vant Hamas valget i palestinske områder; USAs erkefiende Iran er blitt en regional stormakt. I mange vanlige folks øyne har radikale islamister fått rett i sine advarsler mot USAs hensikter. Og enda verre; irakske opprørere av mange farger har sammen med (andre) militante ekstremister bevist at de kan utfordre verdens eneste supermakt. De ekstreme blir styrket på alle måter, mens moderate arabere og persere - og dem finnes (eller fantes) det mange av - har mistet både støtte og troverdighet.

Fristed.

Også Bush-administrasjonen erkjenner denne utilsiktede effekten, iallfall til en viss grad. Viseutenriksminister Daniel Fried sa nylig til Aftenposten at svekkelsen av demokratiske krefter i Midtøsten, som følge av Irak-krigen, er et problem.En annen hensikt med krigen var å hindre terrorister fra å bruke Irak som et fristed for trening, og en base for å planlegge aksjoner rundt i verden. Dette argumentet ble en lang stund støttet opp av etterretning som Pentagon, helt uten rot i virkeligheten, vridde til å bevise et samarbeid mellom Osama bin Laden og Saddam Hussein.Også her er virkningen blitt den stikk motsatte av hensikten. Iraks store Anbar-provins er nå i realiteten et fristed for militante ekstremister, der de hver eneste dag kan finslipe sin terrortaktikk ved å angripe amerikanske soldater. De trenger ikke engang å jukse til seg et visum til USA for å komme på skuddhold av fienden.

Taliban tilbake.

På grunn av Irak-krigen var USA nødt til å redusere sin innsats i Afghanistan, landet som tidligere var styrt av den ekstreme Taliban-bevegelsen som samarbeidet med Osama bin Ladens Al-Qaida-nettverk.Og nå, mer enn fem år etter at Taliban-regimet ble styrtet, ser vi klart hva som er effektene av den nedprioriteringen. Taliban er på vei opp igjen. Gruppen har nå fått tilbake kontroll over deler av landet, og den indirekte kontrollen er enda større enn landområdene skulle tilsi. For i frykt for at den ekstreme bevegelsen igjen skal få full kontroll, vegrer mange afghanere seg fra å støtte den koalisjonen som også Norge deltar i.Afghanere frykter - med god grunn - at det vil koste dem livet hvis Nato gir opp kampen om det uregjerlige fjellandet, og alle som løp Vestens ærend skal få sin straff.

Nye leire.

Nedprioriteringen av Afghanistan og dets grenseområder har også fått tilsvarende effekt i Nord-Waziristan, på pakistansk side av grensen. Ifølge amerikansk etterretning har Al-Qaida nå uforstyrret kunnet slå seg ned der, og har etablert nye treningsleire for terrorister.Hverken USA, andre vestlige land eller Pakistan gjør noe for å hindre det. Etterretningskildene sier til og med at Osama bin Laden og hans terrornettverk er styrket den siste tiden, og terroreksperten Bruce Hoffman ved Georgetown University sier at Al-Qaida nå fungerer akkurat som bin Laden planla.Så selv om vi ikke vet hvordan Irak vil se ut etter krigen, så kan vi allerede nå slå fast at et nytt Irak vil gro opp i en region som er blitt enda farligere enn den var.