• Det er mange som ikke liker å innse at grensene mellom antisemittisme og Israel-kritikk flyter sammen, skriver Åmås.

    FOTO: SCANPIX

Den usynlige minoriteten

Jøder i Norge. Knallhard, ensidig kritikk av Israels politikk gjør livet mye vanskeligere og farligere for den lille gruppen av norske jøder.

Det mosaiske trossamfunds undersøkelse Jødisk liv i Norge som ble lagt frem i går, påviser økt antisemittisme slik jødene ser det, og er en beretning fra innsiden: Hvordan er det egentlig å være jøde i Norge i 2012? Slik supplerer den Holocaust-senterets forskningsrapport som ble lagt frem i forrige uke. Den på sin side handler om hvilke holdninger nordmenn flest har til jøder, og er slik en rapport mer fra utsiden av de jødiske miljøene.

Det er mange som ikke liker å innse at grensene mellom antisemittisme og Israel-kritikk flyter sammen. Israels okkupasjon og folkerettsbrudd er selvsagt helt legitime politiske temaer å ta opp. Men så viser det seg at de to momentene - Israels politikk og norske jøders ansvar - i praksis sauses sammen, sett med norske jødiske øyne.

Oppfatningen av mediene

Nesten samtlige av jødene som har besvart Det Mosaiske Trossamfunds undersøkelse mener mediedekningen av Midtøsten-konflikten er viktigste årsak til det de oppfatter som økende antisemittisme i Norge de siste ti år. Og like mange ser det slik at norske medier «ofte» eller «av og til» fordreier nyheter om Israel. Tre av fem norske jøder mener medienes Midtøsten-dekning de siste årene har gjort det vanskeligere å være jøde.

Det er et faktum at mange norske jøder har et spesielt forhold til Israel. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo er en sionistisk menighet, ifølge dem selv. Men norske jøder vegrer seg for å argumentere offentlig for sitt forhold til Israel. Hadde de gjort det, ville de avdekket en relativt kritisk innstilling. Og kritikk finnes det nok av fra andre hold, mener de. Den norske opinionen er overveiende Israel-kritisk og Palestina-vennlig. Tre ganger så mange nordmenn sympatiserer med palestinerne som med Israel.

Trakassering på byen

Undersøkelsen fra Det Mosaiske Trossamfund viser at jødiske barn og unge mellom 10 og 25 år blir utsatt for grove jødevitser, klassiske stereotypier og dertil blir ansvarliggjort for konflikten i Midtøsten. En ungdom ble spyttet etter ute på byen og fikk høre: «Du burde brent i Auschwitz.» Ingen uvanlig hendelse. Trakasseringen kommer fra både etnisk norsk ungdom og fra nordmenn med innvandrerbakgrunn.

Hva er forklaringene på de antisemittiske utslagene i Norge? For det første: Nordmenn flest har forsvinnende liten kunnskap om alt jødisk. For det andre: Jødene har vært en suksessrikt integrert minoritet i Norge. Og gruppen er blitt ganske usynlig, blant annet fordi den er så liten, kanskje bare 1500 personer. Men de har også selv bidratt til usynlighet, som forsvarsstrategi og sikkerhetstiltak. Det er en forståelig reaksjon på høy grad av utsatthet.

Flere trekker seg ut

Det mosaiske trossamfunds undersøkelse viser at norske jøder i dag har sterk bevissthet om sin identitet, historie og kulturelle arv. Likevel går medlemstallet i menighetene nedover, og flere jødiske samfunnsdebattanter har trukket seg tilbake i det siste.

De orker ofte ikke mer av offentligheten.

Kunnskapen om jødisk religion, kultur, tenkning og dagligliv er fortsatt liten. Jøder i Norge blir ennå ofte betraktet som «fremmedelementer», historisk sett ofte som hjelpetrengende flyktninger. En undersøkelse der amerikanske Anti-Defamation League nylig kartla antisemittisme i ti europeiske land, viste at 58 prosent av de spurte i Norge tror at jødiske nordmenn er mer lojale til Israel enn til Norge.

Det er et sterkt tall. Jeg tenkte på det da jeg 17. mai sto nedenfor Henrik Wergeland-monumentet på Vår Frelsers Gravlund i Oslo og hørte et par hundre norske jøder synge «Ja, vi elsker».

Mer enn 160 år etter at jødeparagrafen ble avskaffet, og etter en av de mest vellykkede integreringshistorier dette landet har sett - både før og etter Holocaust - strever de altså ennå med å bli betraktet som nordmenn - av egne landsmenn.

Lærer vi aldri?

Politiet bør registrere

Mer kunnskap er ett mulig mottiltak. Erfaringen viser at skoler som gjør noe mot antisemittiske holdninger, får til resultater. Det er likevel naivt å tro at «mer kunnskap» kan gjøre det av med alle uønskede og destruktive holdninger.

At jødene er så få her i landet, har ikke i seg selv ført til at antisemittisme har forsvunnet som fenomen. Jødehat blomstrer ofte friskt uten jøder til stede, og uten nærkontakt.

Siden tallene er så små, registrerer ikke norsk politi hathandlinger mot jøder. De bør begynne med det, for det er nødvendig å ha et faktagrunnlag for å kunne gjøre noe som helst. Ellers blir det for lett å avskrive uønskede fenomener som ikke-eksisterende.

Det skjer faktisk stadig.

Nesten hver gang jeg skriver om jødenes situasjon og antisemittisme, merker jeg en spesiell type reaksjon: «Hvorfor skriver du ikke heller om ...?» Så kommer det forslag til å ta opp noe helt annet - ofte er alternativene klart ideologisk farget.

Det pågår fortsatt en utstrakt relativisering, bagatellisering og bortforklaring av antisemittisme i Norge. Spesielt et stykke ute på venstresiden, der Palestina-aktivismen er en uhyre tung symbolsak, med null rom for nyanser og ingen evne til å se at Midtøsten-konflikten har to hovedparter.

Forbilledlig selvkritikk

Forleden oppdaget jeg imidlertid et uvanlig unntak fra relativiseringstendensen. Tidligere leder i Rød Ungdom, nå politisk journalist i Klassekampen, Mimir Kristjansson, skrev en beskjeden, liten kommentar 22. mars, med overskriften «Jeg tok feil». Der innrømmet han at mange på venstresiden klart har undervurdert antisemittisme i Norge:

«Vi anså det som så outrert at vi nektet å tro på at det fortsatt kunne forekomme. ... Altfor lenge trodde jeg jødehat var noe som hørte 40-tallet til. Dessverre tok jeg feil.»

En slik erkjennelse og selvkritikk er fortsatt sjelden i mange miljøer i Norge.

Like sjelden som nødvendig.

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Det er bedre å leve i et kjent helvete enn i et ukjent paradis

Med diagnosen angst er jeg alltid redd, alltid i beredskap. At hele landet er i terrorberedskap gjør angsten verre.

Terror truer hele det norske folket. Ikke muslimer, jøder, kristne, ateister eller homofile

Mandag er muslimenes høytidsdag Eid. I år preges den av trusler om terror. Står vi samlet som ett folk taper terroristene, mener Nasir Ahmed.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer