Det evinnelige babymaset

MANDAG KUNNE VI MELDE at kvinners gjennomsnittsalder i forhold til fødsel har økt i takt med utdannelsesnivået, noe som knapt kan komme som en overraskelse. Psykologiprofessor Ståle Einarsen tro til med skrekkmeldingen om at kvinner som får barn etter passerte 30, vil bli utbrent i en alder av 40. Her nevnes blant annet fysisk styrke, fleksibel studiesituasjon og flyt i karrièren som viktige argumenter for å få barn tidlig i tyveårene. Psykologiprofessoren presenterer en ny variant av "tidsklemma", en form for påminnelse om at biologien setter begrensninger. Påminnelsen virker likevel som om den svever der ute et sted, løsrevet fra de unges liv i dag. Liv som leves i samfunn hvor ungdomstiden, individuell frihet og behov for en karrière er bestanddeler, flettet sammen til en strikk som tøyes lenger og lenger. Tidlig i tyveårene er ikke barn en bekymring, barn er noe man definerer seg selv som.

Likevel, professoren er på sporet

av noe. Selv om graviditet tidlig i tyveårene passer dårlig inn i alt man skal rekke å gjøre unna, er det uklart for undertegnede hvorfor det ene utelukker det andre. Det virker som om vi har vent oss til tanken om at alt skal være på plass innen barn settes til verden. Alle runder med boliglån, billån og fast jobb skal være tatt før den lille får komme. Vår frihet består i å hige etter noe som vil gjøre livet trygt og forutsigbart senere. Sett slik er den egentlige tvangstrøyen den individuelle friheten vi mener vi har, ikke A4-livet et barn fører med seg. De famlende årene før man fyller 25 er ikke nødvendigvis den beste tiden å ta de store avgjørelsene, mens man heller ikke trenger å være livredd for alt man kan gå glipp av. I Velferds-Norge er det ingen umulighet å leve godt om man er en ung voksen med barn.

Kanskje overvurderer fremtidens foreldre

ikke hva et barn trenger, men hva man selv trenger for å leve godt? Det er ingen grunn til å skamme seg over det. Sjansen for at de unge voksne har ressurser nok til å gi barn en trygg oppvekst øker i takt med marsjen mot, ja, la oss si 35. Er man helt frisk, er det forøvrig ingen krise at man ikke får barn før man nærmer seg 30. Man kan la panikken ligge litt til. Enkelte burde til og med la den ligge permanent. Årsaken til dette er at blant dagens norske 40-åringer er 12,8 prosent av kvinnene barnløse. Ifølge SSB er det tilsvarende tallet i Nederland 18,2 prosent. Undersøkelser herfra viser at hele seks av ti kvinner uten barn oppfatter seg som frivillig barnløse, grunnen til dette er at de føler barn vil gjøre dem mindre fri. Frihet er altså et stikkord i mange kvinners liv, uavhengig om du er over eller under 30. Nå er hverken lykke eller frihet målbare enheter, men det er skilsmisser. Norske par satt rekord i antall skilsmisser i 2003, da 10 757 par skilte seg. Statistikken viser at par som gifter seg når de er unge, skiller seg oftere enn par som gifter seg sent. Dessverre viser trenden at flere og flere innleder "turboforhold", hvor de etablerer og gifter seg raskt. Disse skiller seg kort tid etter. Da er man kanskje på nytt fri. Vel, det spørs. Kanskje fikk man barn i mellomtiden. Mala Naveen er journalist
i Aftenpostens kulturredaksjon.