Det farlige Afrika

Da den mektige bankmannen J.P. Morgan hørte at tidligere president Theodore Roosevelt skulle på safari, skal han ha sagt:- Amerika forventer at enhver løve kjenner sin plikt.Det måtte en omfattende og hissig telefonkonferanse i LO-sekretariatet til for å holde LO-leder Gerd-Liv Valla fra å reise til Afrika. Denne gangen hadde noen klart å bestille billetter hun var fornøyd med.

Sultne journalister.

Muligens kan LO-lederen være glad til. Ikke på grunn av sultne løver. Akkurat rovdyr opplever hun nok av i Akersgata og omegn om dagen.Men LO-ledelsen reiste også til Afrika våren 2000. Den gangen endte det med en av etterkrigstidens største streiker. LO-leder Yngve Hågensen, nestleder Valla og resten av ledelsen reiste av gårde så snart lønnsoppgjøret med NHO var i havn.De skulle på Den fri faglige internasjonales møte i Sør-Afrika.Da katten var borte, danset musene på bordet. Den radikale opposisjonen fikk fritt spillerom, og pisket opp stemningen mot meglingsresultatet.Hågensens Afrika-tur ble kort. Huset hans ble påtent, og han måtte skynde seg hjem.

Regjeringens fall.

Dårlige opplevelser i Afrika er ikke forbeholdt sosialdemokrater. I februar 2000, et par korte måneder før Vallas og Hågensens tur, var daværende statsminister Kjell Magne Bondevik i Nigeria. Det var begynnelsen på slutten for hans første regjering.På hjemmebane danset Jens Stoltenberg på bordet, billedlig talt, som Arbeiderpartiets nyslåtte statsministerkandidat. Han sendte brev til Bondevik, adressert til kontoradressen, med krav om snarlig bygging av gasskraftverk.Det var opplegg for kabinettsspørsmål og førte til at Bondevik måtte gå.Gerd-Liv Vallas rådgivere i Sekretariatet mente hun burde holde seg hjemme.