Diskuterte alltid

Per Egil Hegge, tidligere redaktør.

Også i sitt nye hjemland USA hadde han ertet på seg så pass mange at noen av fiendene hilste sykdomsbudskapet, og den sikre utgang, med uhemmet glede. Han kvitterte med å anmode dem som likevel ville be for ham, om å "la være å uleilige den døve himmelen med barbente rop".

Det ble særlig mye bråk omkring hans religionsfiendtlige kampskrift Gud er ikke stor i 2007. Det nærmeste han formodentlig kommer det evige liv, er et glimt som blir liggende på Internett inntil datasystemene forgår. Han diskuterte religion med tidligere statsminister Tony Blair i november i fjor. Der sa han blant annet: "Vi får høre at vi er skapt syke og får så ordre om å bli friske, og til å overvåke dette er det opprettet et himmelsk diktatur, et slags guddommelig Nord-Korea, griskt etter ukritisk lovprisning for at det straffer oss for den arvesynd som det så kjærlig har utstyrt oss med."

Et betydelig alkoholkonsum under studietiden i Oxford skaffet ham en dårlig helse og en middelmådig eksamen i 1970. Han var trotskist og begynte å skrive i det venstresosialistiske ukemagasinet New Statesman. Der skjelte han ut den katolske kirke for alt, Henry Kissinger for Vietnamkrigen, og etter hvert ayatollah Khomeiny i Iran for hans "fascisme med islamistisk ansikt".

Støttet Bush

I 1981 dro han til USA og skrev for det venstreorienterte magasinet The Nation. Men i 2003 overrasket han de fleste ved å stille seg på George W. Bush’ side i krigen i Irak. Begrunnelsen var at det måtte settes en stopper for "Saddam Husseins bruk av Irak som sitt personlige torturkammer". Han gikk iherdig inn for å få Bush gjenvalgt i 2004. Det kostet ham mange av de få vennene han hadde, og de nye på høyrefløyen stolte ikke helt på ham. Da han sprang ut som kompromissløs ateist, kunne de trøste seg med at de hadde hatt rett.

Den siste tiden skrev han mest for Vanity Fair. Hans memoarer fikk det betegnende navnet Hitch-22 – et ordspill på Joseph Hellers berømte antikrigsroman Catch-22. Som Heller kom han stadig tilbake med nye streker på sitt nidportrett av Kissinger. Den siste utgivelsen hans var en samling essays og artikler, som alltid med et blinkskudd av en tittel: Arguably.

Uenige om alt

For han diskuterte alltid, og det var en dårlig dag hvis han ikke ergret noen. Familieforholdene var like kompliserte som mannen: Hans mor sendte ham på kostskole da han var åtte, med den begrunnelse at "hvis det fremdeles skal være en overklasse her i landet, bør Christopher høre til der." Hun tok sitt eget liv, men ventet til han var blitt voksen.

Broren Peter arbeider i avisen Daily Mail, forankret seg på høyrefløyen og var en konkurrent. De var uenige om alt, men lillebroren var omtrent den eneste han førte en sivilisert debatt med.

per.egil.hegge@aftenposten.no