Eias umulige prosjekt

INGER NORDAL, Professor, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

FOTO: privat

Arv og miljø. Harald Eias TV-serie Hjernevask setter søkelys på forskning om kjønnsroller. Han går løs på og prøver å latterliggjøre samfunnsvitere som Cathrine Egeland og Jørgen Lorentzen. Når derimot utenlandske kjendiser innen evolusjonspsykologi trekkes inn i programmet, er tonen servil med en slående mangel på kritiske spørsmål.

Kloner

Jeg er biolog, og jeg forsker bl.a. på hvilke egenskaper som er genetisk bestemt og hvilke som er miljøbetinget – riktignok hos planter. Hva gjør jeg? Jo, jeg kloner plantene slik at jeg har et stort antall individer som er genetisk identiske. Deretter utsetter jeg dem for ulike påvirkninger (lys, næring, vann etc.). Jeg setter opp krysningseksperimenter og analyserer forskjeller mellom opphav og avkom. På bakgrunn av slike studier kan jeg dokumentere statistiske sannsynligheter for hvor mye genene betyr i forhold til miljøet for ulike egenskaper.

Umulig prosjekt

Å skille kultur fra natur i studiet av menneskelige interesser og adferd er et umulig naturvitenskapelig prosjekt. Biologiens styrke – eksperimentet – er av etiske og praktiske årsaker ikke mulig. En test av hypotesen: «Forskjellen i interesser for tekniske innretninger hos gutter og jenter er genetisk påvirket», måtte innebære et firedelt oppsett. Et utvalg av 50 prosent nyfødte gutter og 50 prosent nyfødte jenter måtte deles i grupper slik at halvparten av jentene og halvparten av guttene ble systematisk stimulert med tekniske leker. De resterende barna måtte unntas slik stimulans. Og selvsagt måtte sosial påvirkning fra omgivelsene unngås – desidert ingen barnehage!

Et absurd prosjekt selvsagt, men innen seriøs biologisk forskning ville man forlange et slikt strengt «design» før konklusjoner om arv versus miljø ville kunne publiseres. Strenge prosedyrer for biologisk forskning har gitt solide resultater og, ikke ufortjent, biofaget prestisje. Nyomvendte evolusjonære psykologer surfer på denne prestisjen.

Steinalderscenario

Evolusjonspsykologer tolker menneskelige kapasiteter ut fra et steinalderscenario: Mennene gikk på jakt og øvde derved opp et godt tredimensjonalt syn og ble treffsikre. Med denne modellen fremsettes en forutsigelse: Gutter løser tredimensjonale oppgaver bedre enn jenter. Og bingo: Noen undersøkelser har vist at gutter gjennomsnittlig skårer to–fem prosent bedre enn jenter (overlappet er stort!). En utgangshypotese må da være at fedres treffsikkerhets-gener ikke arves av døtre. Men alle som kjenner til prinsipper om logiske slutninger, vet at om forutsigelsen er sann, kan en ikke slutte tilbake at utgangshypotesen er sann. Jeg kunne sette opp en mothypotese: Gutter får, statistisk sett, noe mer tekniske leker enn jenter og vil derfor, igjen statistisk sett, utvikle noe bedre romsyn. I motsetning til steinaldermodellens hypotese kan min stimulanshypotese testes her og nå.

Ser det som passer

I vitenskapens historie finnes det mange eksempler på at forskere «ser» bedre det som passer med ideene enn det som bryter med dem – og det uten at det nødvendigvis er forskningsjuks. Jeg skulle gjerne vært til stede da psykologen Simon Baron-Cohen oppnådde sine fantastiske resultater på én dag gamle spedbarn, et stort poeng i Hjernevask: Jentebabyer fokuserer på ansikter og guttebabyer på tekniske greier! Gjennom livet har jeg møtt en del nyfødte babyer. Mine observasjoner tilsier at de ikke fokuserer på noe særlig som helst. Rykninger i munnens sugemuskulatur tyder vel på at begge kjønn har én felles overordnet interesse på det tidspunktet.

Komikeren Harald Eia burde ha invitert kritiske biologer til sitt program og ikke brukt hjernevaskede evolusjonspsykologer til å fronte en «biologi» som i alle fall ikke bygger på seriøs naturvitenskapelig forskning.