• Thailands byer er rammet hardt av ekstremflom. Forskerne er forsiktige med å fastslå at klimaendringer har skylden, og de er forsiktige med å si om det blir flere slike flommer. De er imidlertid sikre på at mer nedbør i mange regioner i kombinasjon med økt urbanisering og nedhugging av skog vil gjøre at fremtidens flommer vil gjøre mer skade enn fortidens.

    FOTO: Sakchai Lalit

En ekstrem fremtid

Mens man i norske regjeringskretser diskuterer i hvilken grad oljesand er et godt eller dårlig klimatiltak, kommer forskerne med nye dramatiske klima-advarsler.

Ole Mathismoen
I dag slippes en ny delrapport fra FNs klimapanel. Denne gang en oppdatert oversikt om faren for mer ekstremvær, og hva det koster. Tøffere vær er blant de første klimaeffektene som vil ramme oss som lever nå. Mange av de andre konsekvensene er jo først og fremst et problem for barnebarn og oldebarn.

For dem som mener at vitenskapelige råd bør tas alvorlig, er rapporten lite oppløftende. Ekstremvær og påfølgende konsekvenser – nedbør med enorme flommer, tørke med branner og sult - koster allerede tusenvis av menneskeliv, og enorme pengesummer hvert år. Det kommer til å bli verre, og det blir dyrere. Mye verre. Og mye dyrere.

Nytt folkekrav i 2014?

Først vinteren 2013/2014 kommer klimapanelet med en ny totalgjennomgang og vitenskapelig status av klimatrusselen. Høyst sannsynlig vil den rapporten, som den forrige gjorde i 2007, føre til et nytt folkekrav om politisk handling, fulgt av nye politiske løfter og helt sikkert en ny nedtur frem mot enda en rapport – kanskje i 2020.

For klimatrusselen er blitt som alle andre politikkområder – interessen går i bølger. Utrolig nok. Politikernes innsats følger hakk i hæl med folks frykt, og så fort frykten avtar, legges dyre og upopulære tiltak i skuffen. Det er rett og slett ikke politisk marked for klimabekymringer for tiden. De fleste har glemt de dramatiske varslene fra klimapanelet i 2007, eller de har bestemt seg for likevel ikke å tro på dem.

Hadde det vært annerledes ville ikke et samlet politisk Norge hatt samvittighet eller mot til den jubelen de mottok høstens nye oljefunn med. Men euforien var så ekstrem at det gav en følelse av uvirkelighet for en som har brukt deler av livet til å høre på de samme politikernes klimabekymring. Ufint, men noen kaller det dobbeltmoral. Andre kaller det politisk teft.

Om et par uker samles politiske ledere til årets rituelle klimaseanse – FNs årlige toppmøte om en ny klimaavtale. I sørafrikanske Durban, vil de dosere klimaforskningens alvor for hverandre. Men det vil ikke bli enighet om noe som helst. Det eneste som kutter utslipp for tiden er eurokrise og veksttrøbel i USA. Norge reiser som vanlig med en stor delegasjon, og vil igjen fremstå som foregangsland med regnskogmilliarder og verdens mest ambisiøse klimamål.

Minst mulig skitten

Ettersom hverken oljeminister Ola Borten Moe eller Statoilsjef Helge Lund er påmeldt, slipper verden å prøve å forstå hvordan det er mulig å være veldig bekymret for klimaet, og samtidig ville tjene milliarder på å utvinne olje fra sand og skifer fordi Norge er verdensmester i å være skitten på en lite skitten måte. Den eneste ripen i den norske klimalakken kan bli om noen utlendinger skulle forlange svar på hvorfor man i regjeringskretser vil at enda mer av CO2-kuttene i verdens rikeste land må tas i utlandet. Fordi vi ikke har råd.

Men i Durban vil man garantert være veldig bekymret for ekstremvær­rapporten som slippes i Uganda i formiddag. Flere ekstremt varme dager, færre ekstremt kalde dager har i årevis vært blant det klimaforskerne ser som et varsel. Det gjentas nå. Fra juni til august ble det for eksempel rundt i USA notert 2703 varmerekorder, men bare 300 kulderekorder - noe som har gjort sommeren 2011 til den varmeste siden ekstremsommeren i 1936. At sommeren så ble avsluttet med hva amerikanere kalte snøstorm i New York i oktober gjør at klimainteressen har økt litt - i motsetning til her.

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Været fra 1950–2011

  • Her er noen av funnene i rapporten om ekstremvær som FNs klimapanel offentliggjør i dag.
  • De siste årene har det globalt vært en reduksjon i antall kalde dager og netter og en generell økning i varme dager og varme netter. Endringen har vært spesielt klar i Nord-Amerika, Europa og Australia, men også i store deler av Asia.
  • I samme periode har det vært en økning i antall nedbørshendeler med svært mye nedbør.
  • Sannsynligvis har det vært en økning i antall tørkeperioder og lengre tørke. Usikkerheten skyldes bla dårlig statistikk fra tidligere.
  • Ingen økning i antall tropiske orkaner, og heller ingen statistisk sikkerhet for at flere og større flommer så langt skyldes klimaendringer.
  • Økonomiske tap som følge av vær- og klimahendelser har økt, men regionale forskjeller er store. Årlige skader har økt fra noen få milliarder dollar årlig til mer enn 200 milliarder i 2010. Svært mange skader er umulig å kostnadsberegne.

Været fra 2011-2111

  • Modeller viser en betydelig økning i temperaturekstremer (rekorder) innen utgangen av århundret. Nesten helt sikkert (99 prosent) en ytterligere økning i varme dager og reduksjon i kalde dager globalt.  Antall hetebølger, og deres intensitet, vil sannsynligvis øke over alle landområder. De såkalte 20-årsekstremene vil komme oftere, og bli varmere – 1–3 grader frem til midten av århundret og 2–5 grader mot slutten av dette hundreåret.
  • Det er sannsynlig at hendelser med ekstremt mye nedbør vil øke både i antall og nedbørsmengde i mange områder på kloden, men spesielt på høyere breddegrader og i tropiske strøk. Også i områder som generelt vil få mer tørke, vil det likevel komme flere hendelser med ekstremnedbør.
  • Styrken i tropiske orkaner vil øke i flere havområder, men antall orkaner (sykloner) vil sannsynligvis reduseres eller forbli uendret.
  • Det er sannsynlig at mange regioner vil utsettes for flere tørkeperioder og hetebølger.
  • Endringer i nedbør vil i seg selv muligens ikke føre til flere flommer, men som følge av ytterligere urbanisering og nedhugging av skog og annen vegetasjon vil det likevel kunne bli flere ødeleggende flommer i en del områder som følge av økt nedbør og smelting.
  • Generelt økt havnivå vil kunne øke antall hendelser hvor havet gjør skade på kystområder.
  • Endringer i antall hetebølger, isbreer som smelter og smelting av permafrost vil føre til flere og mer alvorlige jordras, lokale oversvømmelser og utbrudd fra isbresjøer.
  • Det er lite sannsynlig at man dette århundret vil oppleve store endringer i monsoon periodene i tropiske strøk, blant annet fordi forskerne er svært usikre på om eller hvordan de store værfenomenene som El Niño vil påvirkes dette århundret.
  • Klimarelaterte ekstremværhendelser vil kunne få store konsekvenser for infrastruktur, vannforsyning etc, men det vil være store regionale forskjeller og det er stor usikkerhet til hvor hardt de enkelte regioner vil rammes.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn