En hobbysakkyndig foreleser

Forskere som Tore Bjørgo, Lars Gule, Frank Aarebrot, Brynjar Lia og Terje Emberland er eksempler på sakkyndige vitner som har opptrådt i sal 250 den siste uken.

Sakkyndige vitner må ikke forveksles med rettsoppnevnte sakkyndige, for eksempel rettspsykiatere. De er oppnevnt av domstolen og får et mandat som angir hvilke spørsmål og vurderinger retten ønsker belyst av fagfolkene.

Et sakkyndig vitne engasjeres privat av en av partene – i saken mot Anders Behring Breivik gjelder det stort sett fagfolk som har fått et oppdrag og mandat av forsvarer Geir Lippestad.

Generelt kan man si at et sakkyndig vitne foretar skjønnsmessige vurderinger i vitneboksen ut fra utdannelse, forskning og erfaring.

Et ordinært vitne forklarer seg som regel om ting vedkommende tidligere har hørt eller sett – objektive opplysninger uten noen form for vurdering.

Forskerne som opptrådte som Behring Breiviks sakkyndige vitner, forholdt seg stort sett som de skulle, selv om de ikke kunne motstå fristelsen og gå i rette med de to første rettspsykiatrisk sakkyndige som har erklært tiltalte for psykotisk og strafferettslig utilregnelig.

De bekreftet alle at det er flere der ute som deler Behring Breiviks ideologi, og det har selvsagt relevans for straffesaken.

Det har også relevans til saken at ledere for høyreekstreme organisasjoner kan bekrefte Behring Breiviks påstander om at høyrevridde har liten mulighet til å nå frem med sine synspunkter i norske medier.

Forsvarer Lippestad gjør det klart at målsetningen med å føre denne type vitner ikke er å argumentere for et bestemt politisk syn, men for å få belyst at Behring Breiviks virkelighetsoppfatning deles av andre. Derfor er det viktig å ha vitner med skoene på, ikke bare forskere som uttaler seg mer teoretisk, som Lippestad sier det.

En slik bekreftelse fikk retten i dag fra Ronny Alte, tidligere leder av Norwegian Defence League, fra Arne Tumyr, leder i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge, og fra Tore Tvedt, kjent fra organisasjonen Vigrid. Alle tre opptrådte som ordinære vitner.

Av en eller annen merkelig grunn forklarte en Ole Jørgen Anfindsen seg som sakkyndig vitne. Til daglig er han forsker i Veritas og ekspert på informatikk, men det var ikke derfor han var innkalt til sal 250.

På hobbybasis har Anfindsen ifølge ham selv de to siste tiårene vært aktiv samfunnsdebattant, generelt innenfor innvandringsspørsmål og spesielt hva Statistisk sentralbyrå har utarbeidet av demografiske estimater for innvandringen til Norge. En skandale, skal vi tro denne sakkyndigheten.

Fordi Anfindsen merkelig nok fikk status som sakkyndig vitne, ble forklaringen hans kringkastet. Derfor var det kanskje ikke så unaturlig at han ved flere anledninger fikk markedsført boken han fikk utgitt for et par år siden, samt at han driver et nettsted for aktiv samfunnsdebatt – ”der kommer det ikke inn et eneste innlegg uten at jeg har lest det”.

Alt dette gjør han som nevnt på fritiden. All fritid går med.

Anfindsen stilte godt forberedt med power point i retten. Det var duket for nesten to timers foredrag.

Selv hoppet jeg i stolen da jeg så tittelen på den sakkyndiges forelesning: ”Behring Breiviks virkelighetsoppfatning – tilsier den utilregnelighet?”.

Anfindsen fortsetter, selvsikkert: - Hans virkelighetsforståelse er ikke nødvendigvis tegn på psykose eller bristende realitetssans.

Og fortsetter:  - Jeg er ikke her for å forsvare Anders Behring Breivik eller hans ideologi. Min oppgave er å trekke frem fakta som tilsier at han ikke lider av psykose eller vrangforestillinger.

I samfulle fem kvarter fikk den såkalte sakkyndige holde på før den ellers så myndige dommer Wenche Elisabeth Arntzen grep inn og etterlyste relevans til straffesaken som pågår i sal 250.

- Jeg synes dette blir en merkelig bevisførsel! sa dommeren.

Allikevel fikk Anfindsen fortsette, og for åpen TV-skjerm rettet han alvorlige anklager mot de to sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim.

Han burde ha vært stanset etter ti minutter.

Det er ingen grunn til at retten i en så alvorlig straffesak skal belemres med en såkalt sakkyndighet som baserer seg på fritidsbasert hobby.

Det er allerede fire psykiatrisk sakkyndige i retten. Da trenger vi ikke en amatør i tillegg.