En leder for fremtiden

Oslo Høyre har til tider vært en merkelig blanding av maktsentrum, ressurs og problembarn i Høyre. Hvordan de ulike deler av denne miksen har slått ut, har variert med personsammensetningen i ledelsen både i moderpartiet og i Oslo. Men Oslo Høyre har alltid vært viktig fordi hovedstaden har vært et maktens utstillingsvindu for Høyre, også i perioder hvor partiet har vært i maktesløs rikspolitisk opposisjon. Derfor har stemningen i Oslo-partiet aldri vært likegyldig for Høyre.

Lagspill

Kommunevalget i fjor høst ble en stor suksess for Oslo Høyre. Bare i Akershus fikk partiet et bedre resultat enn i hovedstaden.

I en periode der Høyre er på offensiven også rikspolitisk, er det viktig at Oslo-partiet spiller på lag. Det betyr ikke politisk enighet i alle saker, men forutsetter en debattform preget av gjensidig respekt fremfor politiske intriger.

Astrup er, som sin forgjenger Michael Tetzschner, motstander av EUs datalagringsdirektiv. Og Oslo Høyre vedtok på sitt årsmøte før helgen med overveldende flertall å gå mot planene om utbygging av lyntog. Uenighet om viktige prinsippspørsmål eller en klar markering av at utbygging av dobbeltspor i hele Intercity-triangelet er jernbaneprioritet nummer én for et hovedstadsparti, er sunne uttrykk for mangfoldet i et så stort parti som Høyre nå igjen er blitt. Alvorligere er det at toneangivende deler av Oslo Høyre beholdt sin inngrodde skepsis mot Erna Solberg lenge etter at den politiske snuoperasjonen hun ledet i Høyre slo ut positivt for partiets anseelse og oppslutning.

Egen politikk

Nikolai Astrup har forstått at dette er destruktiv politikk. Han høres ut som et ekko av partilederen når han sier at Høyre skal fortsette å snakke om egen politikk fremfor å rakke ned på andres. Og han har tidligere byrådsleder Erling Lae som politisk ideal. Lae var en lagspiller ikke bare i Oslo, men også i moderpartiet den korte perioden han satt i partiledelsen.

Dit kan også Astrup komme når tiden er moden. Ikke siden Jan P. Syse på 1970-tallet har Oslo Høyre hatt en leder med så store muligheter til å nå til topps. Unntaket er Per-Kristian Foss, men han var aldri lederkandidat.

EU-tilhenger

Astrup er en av Høyres tydeligste tilhengere av norsk EU-medlemskap. Men han er også tilstrekkelig realist til å skryte av Regjeringen når han synes den gjør en god jobb overfor EU, som i forhandlingene om fornybar energi. Som Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann på Stortinget har han fått respekt både blant de mest petroleumsivrige og de mer miljøbevisste delene av partiet. Slik viser han evne til å inkludere partifeller med ulikt syn på grunnleggende politiske veivalg.

Astrup er i overkant høflig når han sier han kommer til dekket bord fordi Oslo Høyre gjorde et så godt valg i fjor. Han vil raskt oppdage at ingen seire varer evig.