En ny dag for Observatoriet

Observatoriet blir kalt «Norges viktigste bygning», og endelig er den satt ordentlig i stand igjen.

Du har ganske sikkert sett bygningen, eller bilder av den: En lysegul, rektangulær bygning med kuppel på toppen, på en høyde bak Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo. Observatoriet er den første bygning oppført for 200-årsjubilerende Universitetet i Oslo. Ja, under et gulv eller inni en vegg her finnes grunnsteinen og sølvplaten med UiOs motto, «Også vi søker stjernene». Men hvor?

I hundre år fra 1833 var Observatoriet – tegnet av det unge Norges fremste arkitekt, Christian Heinrich Grosch – astronomisk observatorium. Byggingen av Slottet ble stoppet for å reise Observatoriet. Fattige Norge hadde ikke råd til å bygge begge samtidig.

De siste tiårene har den 750 kvadratmeter store bygningen med et 250 kvadrats anneks vært både musikksamling og Ibsen-senter. Nå de siste tre år er det så brukt ca. 30 millioner kroner på å sette det fredede Observatoriet i stand, ved et forbilledlig spleiselag bestående av Universitetet i Oslo, Kunnskapsdepartementet, Anders Jahres humanitære stiftelse, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Obos.

Felles tid i Norge

I Observatoriet ble det faglige grunnlag lagt for institusjoner som Norges geografiske oppmåling, Statens kartverk, Justervesenet og Meteorologisk institutt.

Og hvilken kunnskap ble så skapt her? Christopher Hansteen (1784-1873) var i nesten 50 år en ledende forsker. Et krater og et fjell på månen er oppkalt etter ham. Hansteen var ansvarlig for den viktige Almanakken like lenge. I 1895 ble det, med utgangspunkt i arbeidet på Observatoriet, slutt på at ulike steder omkring i landet hadde lokaltid – vi fikk én felles tidssone for hele Norge. Meridianen som alle avstander i landet måles i forhold til, ble fastlagt her, og var avgjørende for sjøfart, navigasjon, kartutforming og oppmåling. Slik sett er det dekning for å kalle Observatoriet «Norges viktigste bygning».

Ibsen-senteret gjorde høylytt motstand mot å flytte ut derfra. Det skjønner jeg godt når jeg går rundt i den nå praktfullt oppussede bygningen. Store rom ligger på rekke og rad, med herlig utsikt over beste Oslo vest.

Utsikten er også slående når jeg får demonstrert hvordan det kan lages en 180 graders åpning i taket, og hvordan kuppelen på toppen kan dreies – alt for å bruke store teleskoper til å observere på himmelen.

Skoleelever skal inn

Det var etter min mening helt riktig å flytte Ibsen-senteret ut og heller bruke Observatoriet til naturvitenskapelige undervisningsformål.

Dette starter neste høst, forteller Inger Stray Lien og Jan B. Ommundsen ved Universitetet i Oslo når de viser meg rundt i Observatoriet. Under tittelen «En dag på Observatoriet» skal alle Oslos 7.-klassinger tilbringe en dag i bygningen – 7000–8000 hvert år – og lære om fire temaer: magnetisme og nordlys, kartoppmåling, solsystemet, tid og sted. Elevene skal få forståelse av hvordan kunnskap vi i dag tar for gitt, er blitt etablert.

Kulturell samlingsplass

De store stuene i annen etasje har hatt en sentral plass i norsk kulturhistorie. Et av professor Hansteens barn var forfatteren og kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen (1824-1908).

Hennes forfattervenninne Camilla Collett var en av mange åndspersoner som var fast inventar i Observatoriet.

«Deilige Observatorium», skrev Collett en gang, «saa skjønt som intet andet».

Men nøyaktig hvor er grunnsteinen og sølvplaten med ordene «Også vi søker stjernene» inngravert? Nei, det mysteriet er foreløpig uløst.