En ny israelsk dumhet

PROFESSOR Amatzia Baram ved universitetet i Haifa sa det best: - Dette skader Israel på enhver tenkelig måte, uttalte han til det britiske kringkastingsselskapet BBC.Historikeren og Midtøsten-eksperten Baram kommenterte det israelske angrepet på landsbyen Qana i Sør-Libanon natt til i går, der minst 54 mennesker mistet livet, hvorav 37 barn.

Raseri.

Massakren sendte sjokkbølger av sorg og raseri gjennom Libanon og resten av den arabiske verden i en situasjon der USAs utenriksminister Condoleezza Rice innledet en ny runde samtaler med israelske ledere.Samtalene var blant annet basert på et vedtak i den libanesiske regjeringen før helgen, der Hizballah for første gang gikk med på å la seg avvæpne, og å godta en internasjonal fredsstyrke.Etter at Libanons statsminister Fouad Siniora hadde gjort det klart at Rice ikke er velkommen i Beirut før en betingelsesløs våpenhvile er innført, varslet den amerikanske utenriksministeren i går at hun har utsatt sitt planlagte besøk til den libanesiske hovedstaden.

"Massakre".

Selve navnet Qana er et uhellsvangert navn i Libanon, hvor det nesten automatisk henger sammen med ordet "massakre". Det var her israelske artillerigranater i 1996 rammet en FN-post hvor et stort antall mennesker hadde søkt tilflukt og trygghet under operasjonen "Vredens druer". Mer enn 100 sivile libanesere ble drept, mange av dem barn.Gårsdagens angrep var som en reprise. Og den vil få følger.En uke etter at denne siste krisen brøt ut, lot det til at Israel ville få relativt frie hender til å avslutte en operasjon som hadde nær full oppslutning innad, og som dertil nøt betydelig internasjonal støtte.Men som Aftenposten skrev den 20. juli på kommentarplass: "Dette forutsetter imidlertid at det ikke gjøres store tabber, enten i form av massakrer på sivile, eller ved at situasjonen i Libanon utvikler seg til en humanitær krise." Denne grensen må nå anses overskredet.

Forsikringer.

Under hele denne siste konflikten har israelerne uopphørlig forsikret at den eneste hensikten med krigføringen er å sette Hizballah ut av spill militært, og at de gjør sitt ytterste for å unngå sivile tap.Her er det noe som ikke stemmer.Etter 19 dagers krigføring kan situasjonen oppsummeres slik:Hizballah fortsetter å skyte omkring 100 raketter mot Nord-Israel hver dag.Israel har drept over 500 libanesere, de aller fleste sivile, mange av dem kvinner og barn.Israels "ytterste" er åpenbart ikke godt nok.

Våpenhvile.

Alle er klar over at Hizballah i denne krigen har brukt sivile som skjold og skutt sine raketter fra byer og landsbyer i Sør-Libanon.Det som er like klart, er at Israel i sin kamp for å eliminere slike posisjoner, ikke har vært omhyggelig nok med å velge tid og sted for sine høyst presise angrep. Det ble bevist da fire FN-observatører ble drept sist tirsdag, da Qana ble bombet i går, og trolig ved et utall andre tilfeller.Disse tragediene har styrket det internasjonale kravet om en øyeblikkelig våpenhvile, et krav som selv USA nå synes å ha fått litt større forståelse for. Dette kan igjen føre til at en slik våpenhvile blir presset igjennom uten at det helt grunnleggende problem blir løst, nemlig Hizballahs militære nærvær i Sør-Libanon. Og dette i en situasjon der bevegelsen allerede var på glid mot å la seg avvæpne.Gårsdagens tragedie gjør det fristende å sitere den franske statsmannen Talleyrand, som i en helt annen sammenheng uttalte følgende: "Dette er verre enn en forbrytelse. Det er en dumhet".