En skummel pris til Espedal

• Tegneserie får Bragepris  
• Brageprisen tenker nytt  
• Heksejakt på Espedal  

Det var som vanlig knyttet spenning til hvem som fikk den skjønnlitterære Brageprisen. Jeg holdt en knapp på novellisten Ingvild H. Rishøi, men at Tomas Espedal fikk den for Imot naturen, var flott.

Han har fått mye tyn for våren og sommerens kulturkjerringer. Å gi ham prisen er utfordrende på flere måter, spesielt for ham selv: En forfatter kan begynne å tro at den velmenende, kollektive varmen og applausen skal vare, at spotlightene aldri mer går i svart.

 Med dette følger alminneliggjøringen. Bøkene hans skal frem mot jul utstyres med magebind eller klistremerker av typen ”Vinner av Brageprisen 2011”, han skal gratuleres og feires gjennom årets beste boksalgsmåned. Han skal stables, stilles ut, annonseres for og hentes frem fra det kresne mørket for å bli så bredt lest som man kan bli i Norge.

Må beskytte seg

Tomas Espedal må rett og slett skjerme seg selv og beskytte kunsten sin mot alle markedstiltak og gode ting som skjer.

Hvis Tomas Espedal var musiker, ville han vært plassert i indieklassen, vært en kritikerfavoritt, men ingen bred, folkelig artist.  Slik må han også tillate seg å være som forfatter, selv om han utgir hos landets største forlag og har kapitalen på sin side.

 Litteratur på dette nivået må ikke måles i lett, middels, vanskelig.

Omkvedet er at Espedal ikke er en forfatter som er vanskelig å lese, men litteratur på dette nivået må ikke måles i lett, middels, vanskelig. Espedal er kresen, brutalt utleverende og en mester i eksplosiv, litterær stille lengde. Han må passe nøye på å opprettholde det særpreget han har podet frem gjennom så mange bøker. Han må få holde på med sitt, være en del av et sterkt og litterært miljø i Bergen, ha sitt eget tempo og ikke bli fristet av forlagenes ønsker om bestillingsbøker og markedsavdelingenes gode ideer som kan følge med nyvunnet folkebredde.  Det er å håpe at folk også oppdager, og får tilgang til, forfatterskapet hans før gjennombruddet Gå i 2006, den første som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Pocketopptrykk og tilgjengelige ebøker av tidlige bøker er et minimum.  

”Vi må slutte å tenke at ”alle skal med”. Vi trenger mer elitisme”, skrev Kunstforums redaktør Nicolai Strøm-Olsen i en kronikk i Aftenposten denne uken. Årets skjønnlitterære Bragevinner er en eksponent for slike tanker, og de trengs i en stadig mer strømlinjeformet bokbransje. 

De siste årene har vi fått så mange medie- og salgsvennlige forfattere at man kanskje snart må begynne å dyrke frem de vriene og vrange som en egen generasjon.

De siste årene har vi fått så mange medie- og salgsvennlige forfattere at man kanskje snart må begynne å dyrke frem de vriene og vrange som en egen generasjon. Det er i brytningen mellom egenrådige forfattere som utelukkende tenker på egen kunst og utadvendte, salgsivrige forlag at den fruktbare spenningen oppstår.

At bokbransjen skal dyrke de eksklusive forfatterskapene, betyr ikke at den selv kan være eksklusiv. Bransjen må dyrke åpenhet og være tilgjengelig. Arrangementet i Gamle Logen i går kveld var ikke det.

Baklengs inn i fremtiden

Bokbransjen holder for øynene og snubler baklengs inn i fremtiden. Bragefesten var ikke åpen for oss som av forskjellige årsaker ikke var invitert eller bor i pinot grisgrendte strøk. Ethvert utvalgsmøte i en middels norsk kommune kan strømmes på nettet, men forlagene bak Brage hadde ikke tenkt på at det kunne være aktuelt for den tidligere tv-sendte utdelingen. Brageorganisasjonen skal ha strykkarakter for denne håndteringen, men vi må huske at forlagsbransjen sist uke også forsøke å snuble baklengs inn i fremtiden ved å lansere et egetprodusert lesebrett der boken ligger på en magnetbrikke (!), et apparat som krever fysisk oppmøte i bokhandelen (!), som det neste store.

Bragefesten var ikke åpen for oss som av forskjellige årsaker ikke var invitert eller bor i pinot grisgrendte strøk.

Siden Brage ikke ble strømmet eller overført, hadde vi Anette Garpestad, bloggredaktør og markedssjef for nye medier i Cappelen Damm. Hun satt i salen og under kallenavnet @bokdama sendte hun ut live-dekning på Twitter.

Her ble den også synlig, den enkelte forlagsansattes iherdige bruk av sosiale medier for å nå ut mot norske forlags fortsatte digitale vegring.

Når dette er virkeligheten i november 2011, må det kjennes trygt og godt at Brage-vinner Tomas Espedal fortsatt utøver sitt yrke på skrivemaskin.

 

Twitter.com/Kvalshaug