Enfoldige opptakskriterier

Universitetet i Oslo (UiO) har i år feiret sitt 200-årsjubileum og på lite beskjedent vis tilkjennegitt sitt mål om å bli et ledende universitet i internasjonal sammenheng. Dette er en betimelig ambisjon for Norges fremste kunnskapsinstitusjon. Ett av tiltakene for å oppnå dette er at universitetet – eller bestemte fakulteter universitetet ønsker å bygge opp som eliteinstitusjoner – tiltrekker seg de beste studentene. Det er imidlertid ikke blitt godt belyst av UiO hva slags nivå denne problemstillingen drøftes på og om det planlegges endringer i hvordan studenter opptas til universitetet i fremtiden.

Kritisk søkelys

Avhengig av hvilket studium det er tale om, er status i dag at studenter slipper gjennom nåløyet til universitetet enten fordi de har påkrevde fag fra videregående skole, at de har oppfylt karakterkravet for et studium eller bare har et vitnemål fra videregående skole. Sistnevnte gjelder for studier som er åpne og kanskje flertallet av studiene. For et universitet som sikter mot stjernene, slik universitetet har tillatt seg å gjøre under feiringen av 200-årsjubileet, vil det være verdifullt å sette et kritisk søkelys på denne måten å oppta studenter på.

En begynnelse kan være at UiO revurderer sin opptakspraksis til de prestisjetunge studieretningene som medisin, odontologi og jus, siden disse studiene bærer potensialet til å bli elitestudier – i alle fall i en nordeuropeisk sammenheng. Opptakskriteriet for medisin og odontologi er realfag og en gjennomsnittskarakter på rundt 6 fra videregående skole, aller høyest for medisin. For å bli jurist er det et karakterkrav som er endel lavere og intet fagkrav. Utfordringen med disse kriteriene er at de på en måte definerer en god fremtidig lege, tannlege og jurist som et individ som hadde de beste karakterene på videregående skole. Det er et meget reduksjonistisk syn på hva det å være en god universitetsstudent på et prestisjestudium er. Andre egenskaper som kommunikasjon, sosiale ferdigheter og samfunnsengasjement kan være vel så viktige. På den annen side bør mangel på slike egenskaper kanskje virke diskvalifiserende ved opptak til slike studier.

Se til USA

Det er ikke sikkert at vitnemålet fra videregående skole sier noe om tilstedeværelsen av disse egenskapene. Derfor brukes en annen opptaksmodell ved universiteter i blant annet USA og Storbritannia, som er de to landene med flest eliteuniversiteter. Der kreves at søkere sender inn en søknad i tillegg til karakterutskrifter. Denne består av informasjon om søkeren og hva som motiverer søkeren til å søke på et bestemt studium og universitet. Sosialt engasjement og organisasjonsarbeid vektlegges. Er søknaden interessant og karakterene gode, er det også vanlig ved elitestudiene at søkeren innkalles til intervju før vedkommende opptas som student.

UiO må fortsatt ha toppkarakterer som et kriterium ved opptak til prestisjestudier, men ikke se seg blinde på dette.