Et eget rede ved havet

Alle som har nytt strandlivet ved Østersjøen, vet at det kan være til forveksling likt strandlivet i Norge. Det blåser og regner. Men solen kan også steke, og alt dette dramatiske været beskytter det spesielle møbelet strandkurv mot.

Selv tilbrakte jeg nylig en herlig helg på Usedom, en stor øy på den tysk-polske grensen. De lysende sandstrendene er brede og kilometerlange og med ujevne mellomrom fylt opp av de flettede, firkantede boksene.

Gitter

Alle har nummer på ryggen, og så gjelder det bare å finne rett utleier. På det nusselige, lille stedet jeg besøkte, Koserow, henger nøklene ofte åpent på en nummerert plate ved stranden, og så gjelder det bare å finne den mest ideelt plasserte boksen - og betale på kafeen eller i en liten vogn, der man også får kjøpt forfriskninger.

Nøkkelen låser opp tregitteret som sperrer for uautorisert bruk, et gitter som kan plantes i sanden og brukes til å henge våte håndklær på.

Hvile

Inne i kurven er det plass til to, ryggen kan legges ned, og foran er det en solskjerm som kan reguleres, et lite bord som kan slås opp og to fotskamler som kan trekkes ut. Det er som å bo i et lite, lunt rede, høyt hevet over all sanden som ellers smyger seg inn over alt på en slik strand.

Strandkurvens oppfinner var hoffkurvfletter Wilhelm Bartelmann fra Rostock. Han laget den første i 1882, som beskyttelse for en revmatisk kvinne på badeferie i Warnemünde.

Modeller

Påfunnet ble raskt en suksess, og i dag skilles det mellom to typer: den avrundede østersjøtypen og den firkantede nordsjøtypen. De står like gjerne i hager eller på kafeer - også i en kystfjern by som Berlin.

Selv har jeg drukket mange kaffekopper i en strandkurv på en kafé i nabolaget, men fikk først på Usedom testet hva det siviliserte møbelet virkelig er godt for - i møte med uforutsigbar natur. Gjennom regn, vind og stekende sol nøt jeg havutsikten, et glass og en bok, helt uberørt. Takket være Bartelmann.