Vi har akkurat ruslet ut på den private flyplassen utenfor Caracas, der hundrevis av snertne 8-mannsfly fra 1960-tallet står linet opp for sine velhavende eiere.
Før den flyvedyktige entrer cockpiten, må han dytte det gamle propellflyet ut på rullebanen for å få litt fart på sakene - batteriet funker dårlig i dag. Samtlige av våre journalistkolleger på vei til Yaracuy for å følge den konservative presidentkandidaten, Henrique Capriles, korser seg før den overmodne farkosten fliser langs rullebanen og opp i himmelen. Vi kan formelig kjenne skydottene under setet.
Kokainterritorium
Her er det snakk om å fly for alle pengene. Og dem er det mange av, når man først har dem i Caracas. Veldig praktisk, for eksempel når man skal ut på sommerøya i Karibien med hele familien, slik som våre nye venner fra ventehallen.
Eller enda bedre hvis du skal smugle kokain, hvisker våre journalistkolleger. Alle vet at det er slik store mengder kokain fra Colombia som fraktes ut til resten av verden, med god hjelp av den marxistiske FARC-geriljaen, som holder hus i jungelområdet mellom de to landene.
Skuddsikker van
Det er i alle fall ikke vanskelig å forestille seg, flyplassens frapperende mangel på kontroll tatt i betraktning. Ut fra Caracas sjekker noen bagasjen og skysser oss ut gjennom en metalldetektor. Men på hjemveien, fra den nordvestlige staten Lara, løper vi fra minibussen, møter piloten som har røkt ferdig, haster gjennom diverse kontorer, slenger bagasjen i en truck og kjører i all hast til flyet. Inn med oss og vroom, så er vi oppe i luften igjen.
Den rike familien har en skuddsikker van som venter. Ingen er trygg på de mørke veiene utenfor bykjernen, de mangler skilter, vedlikehold og lys. Ekspresskidnappinger og ran er et stort problem for velhavende familier i Caracas. Da er det tryggere å fly. Selv med en kjederøkende pilot i et gammelt propellfly fra 70-tallet.
Mest kommentert siste døgn