Frem fra glemselen

Nasjonalbiblioteket, Kopinor og kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) bruker store ord om digitaliseringsprosjektet bokhylla.no, som nå blir en permanent institusjon i norsk litteratur. Denne gang er det faktisk grunn til å holde noen festtaler. Internasjonalt er det et nyskapende prosjekt.

Ikke bare blir alt som er utgitt av litteratur i Norge gjennom et helt århundre, tilgjengelig digitalt. Like bra er det at det faktisk går ganske raskt. Der har norske forlag noe å lære - hvis de vil. Aftenposten skrev nylig at forlagenes planlagte mål for 2012, å publisere ca. 6000 eboktitler, har resultert i flaue 800 så langt i år.

Kanskje kan bokhylla.no fungere som et spark bak for digitaliseringssinkene?

Går neppe utover salg

Det er ingen grunn til å være redd for at bokhylla.no skal gå på salget og lønnsomheten løs for forfattere og forlag i det relativt lille norske bokmarkedet. Rettighetshaverne har nemlig alle muligheter til å trekke bøker tilbake, og det er da også blitt gjort. Særlig aktuelt er det for faglitteratur som fortsatt er pensum, og skjønnlitteratur som ennå selger godt. Blant de 250 000 titlene som skal gjøres tilgjengelige frem til 2017, er det relativt få tusen som faller i en av disse kategoriene.

Administrerende direktør Yngve Slettholm i Kopinor mener at 99 prosent av bøkene fra før år 2000 ikke lenger er kommersielt interessante. Det tror jeg han har rett i.

Bokhylla.no slet med mangelfull informasjon i starten, og det kom påstander om «snikdigitalisering». Informasjonen ser nå ut til å være forbedret, og de norske kollektive vederlagsordningene - som faktisk er spesielt velorganiserte i internasjonal sammenheng - sikrer at det formelle er i orden. Svære vederlag til enkeltforfattere og enkeltforlag er det uansett ikke snakk om, siden basen teller så mange titler.

For elever og studenter

Så hva er da gevinstene ved et «digitalt nasjonalbibliotek» som bokhylla.no? Ikke minst er det å gjøre de hundretusener av titler som i praksis har vært utilgjengelige for de fleste av oss, sporbare og søkbare med noen tastetrykk på PC-en. Jeg tror det vil gjøre tilbudet spesielt aktuelt for viderekomne skoleelever og studenter, og det finnes mange hundre tusen av dem i dette landet. Brukergrensesnittet og estetikken er ikke så sofistikert og elegant at det kan konkurrere med e-bøker, og det er heller ikke mulig å laste ned eller skrive ut bøker som er opphavsrettslig beskyttet.

Bokhylla.no fremstår dermed - selv for tidligere skeptikere, vil jeg tro - som en lenge etterlengtet tilgjengeliggjøring av en viktig del av norsk kulturarv for vanlige lesere. Prosjektet fremstår også som en ryddig motvekt til internasjonale digitaliseringsprosjekter som ville gi rettighetshavere langt mindre kontroll med åndsverkene.