Giske girer opp

Kulturministerens hyppige lekkasjer de siste ukene ga bange anelser. Var det et tåketeppe han la ut? Skulle han skjule kraftige kulturkutt eller brudd på det rødgrønne Kulturløftet som Trond Giske har investert det meste av sin nåværende politiske prestisje i?Svaret er nei. Rekorden som årets budsjettlekker må i stedet ha vært et forsøk på å få makt over merkevarebyggingen før politikere og kommentatorer selv kunne se at budsjettet holder det Soria Moria-erklæringen lover, men det mangler et Giske-preg.

Blant budsjettvinnerne.

Med Stoltenberg II er Kultur- og kirkedepartementet gått fra å være blant budsjettaperne til å trone blant vinnerne med sin vekst på 8 prosent. De rødgrønne har lovet at kulturbudsjettet skal utgjøre 1 prosent av statsbudsjettet innen 2014. Dit er de på god vei med en mengde flotte påplussinger, som utrolig mange utøvere og kulturbrukere kommer til å bli svært glade for. Men en egen profiler det vanskelig å få øye på.Giske snakker ikke så ivrig om kirken, norskdomsrørsla eller folkemusikken som Valgerd, og han hevder å fryse pressestøtten i stedet for å kutte i den. Men ellers viderefører han de fleste av forgjengerens satsinger.

Gammelt nytt.

Det Giske har snakket varmt om bortsett fra budsjettvekst, er kulturelt mangfold, desentralisering av makt og opprydning i byråkratiet. Slike politiske kursendringer lover budsjettproposisjonen lite av.Riktignok varsler han gjennomgang av Norsk Kulturråd og alle andre støtteordninger, men det er gammelt nytt. Overraskelsen ligger mer i at han etter et halvt år ikke er godt i gang.Nå foreslår han å legge ned et par små støtteordninger, men han oppretter samtidig noen nye og øker totalt sett Kulturrådets budsjett med over 30 millioner. Det er unektelig noe helt annet enn kulturrådskuttingen han forhåndsmeldte i budsjettlekkasjene.

Skrift i sand.

Antidiskriminering og flerkultur støttes på budsjettet mest med småposter. Giskes påstår at de store kulturinstitusjonene vil fremme kulturelt mangfold når kulturministeren har sagt de skal gjøre det, men det gjenstår å se. Desentraliseringen han hevder å legge opp til, er en satsing på kommunale og institusjonsbudsjetter som han heller ikke har noen sterk styring over. Og Oslos andel av Giskeløftet rager langt over alle andre fylkers.

Trønderne kommer.

Skulle dette kulturbudsjettet ha noen profil ut over at det vokser mer enn noen av de tidligere, måtte det være at trøndere kikker frem fra overraskende mange budsjettposter. Til og med den nye flerårige støtteordningen til scenekunst får trøndersk tonefall når vi leser på side 57 at "Det forutsettes at Jo Strømgren Kompani får tilskudd fra ordningen". Slikt styrker ikke akkurat Giskes påstand om at det er desentralisering av makt og armlengdes-avstand-prinsippet som styrer kulturministerens tenkning. Derimot tegner det et klart bilde av en kulturminister som vil alt, får penger til det meste, men som vanner ut prinsipper og mangler evne til å konkretisere en profil.