Hard strid på toppen i Iran

PRAKTISK TALT hele den politiske eliten i Iran samler seg nå i opposisjon mot president Mahmoud Ahmadinejad. De oppfatter ham som en katastrofe for landets politikk. Dette sier den amerikanske eksperten Gary G. Sick, som tror det pågår en omfattende aksjon innen den politiske ledelsen i Iran med sikte på å isolere Ahmadinejad og redusere hans innflytelse.Sick leder et senter for Gulf-studier ved Columbia University i New York, og hans uttalelser er gjengitt i nettavisen til Council on Foreign Relations (www.cfr.org). Han bygger åpenbart sin vurdering på en serie meldinger fra Iran de siste ukene, der alt fra kjernefysikk til prisen på tomater blir omtalt.

Misnøye.

Det som står klart, er at det fra topp til bunn i Iran er utbredt misnøye med Ahmadinejad og hans lederstil.Ledende aviser har mer enn antydet at presidenten har falt i unåde hos landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei. Og på gateplan er vanlige iranere blitt opprørt over at prisen på dagligvarer har steget kraftig den siste måneden, det har til tide vært snakk om en tre- eller firedobling. En periode var således kiloprisen på tomater oppe imellom 20 og 25 kroner. Dette var ikke hva folk ventet seg da de sommeren 2005 valgte Ahmadinejad til president, i stor grad som følge av hans løfter om at landets oljeinntekter skulle komme vanlige folk til gode.

Sanksjoner.

Det som utløste stormløpet mot presidenten, var åpenbart de forsiktige økonomiske sanksjoner som FNs sikkerhetsråd har innført mot regimet i Teheran på grunn av at det ikke har rettet seg etter påbudet om å avstå fra anriking av uran.Iranerne hevder at de kun har fredelige hensikter med sitt kjernefysiske program, men høyt anriket uran kan også brukes til å produsere våpen. Og fremfor alt USA og Israel har varslet at de ikke vil tillate Iran å bli en atommakt.Resolusjon 1737, som ble vedtatt 23. desember, krever at Iran skal innstille all virksomhet som kan være ledd i fremstilling av slike våpen. Dersom dette skjer, stiller den i utsikt en fremforhandlet løsning som vil gjøre det mulig for iranerne å utnytte kjernekraften til fredelige formål.

Reaksjon.

FNs sanksjoner er i første omgang relativt milde. Men de kan bli skjerpet med mindre Iran gir etter. Samtidig er landet under både militært og økonomisk press fra USA, som har trappet opp sitt nærvær i Gulfen og startet en kampanje der internasjonale finansinstitusjoner blir presset til å bryte all forbindelse med iranske banker. I den politiske dragkampen som til enhver tid pågår i Teheran, er Ahmadinejad nå blitt skyteskive for både konservative og mer liberale krefter, både de som er for og de som er imot kjernefysisk utvikling, inklusive produksjon av atomvåpen.Alle er imot hans aggressive stil. Spørsmålet er i hvilken grad de internasjonale straffetiltak som denne stilen har utløst, vil bidra til å forandre Teherans politikk. Stadig flere vestlige eksperter, deriblant Gary Sick, tror at dette vil skje - at Iran vil takke ja til den invitt som ligger i FN-resolusjonen og si seg rede til å forhandle om vilkårene for en fredelig utnyttelse av atomkraften.Dette vil i så fall kunne skje raskt, for om tre uker utløper den frist FN ga iranerne. Hvis de ikke inntil da har imøtekommet kravene, vil Sikkerhetsrådet komme sammen for å drøfte ytterligere sanksjoner.