Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Harpe på nye veier

At Jarle Bernhoft får den gjeveste prisen, gjør Spellemann til noe mer enn bare pynt på peishyllen.

Cecilie Asker

FOTO: Mariell Amélie Lind Hansen

Spellemannprisen er kvelden da det beste innen norsk musikk skal hylles med applaus, harpe og ære, og den gjeveste prisen av dem alle er uten tvil Årets spellemann.

Men selv om ingen av vinnerne de siste årene som kan sies å være uverdige, har likevel denne prisen hatt en lei tendens til å være tilbakeskuende – noen ganger til de grader at den fungerer som musikkbransjens svar på gullklokken.

Vil ha drahjelp

En musikkpris for lang og tro tjeneste er vel og bra, men i dag har en slik hedersbemerkning liten verdi utover å være en prydgjenstand man kan sette på peishyllen. For den enorme omveltningen musikkbransjen har vært gjennom de siste årene, med synkende platesalg og trangere nåløye, har skapt helt nye regler for suksess.

Dagens artister har derfor mye større behov for utmerkelser som kan gi dem drahjelp på veien, enn dem som fungerer som en klapp på skulderen i etterkant.

Krever fleksibilitet

Riktignok er det flere norske artister og band som har utmerket seg det siste året, og både Marit Larsen, Ane Brun og Kaizers Orchestra var sånn sett sterke kandidater til den gjeveste prisen. Men når det kommer til den fleksibiliteten og grenseløsheten som den nye digitale musikkhverdagen krever, stiller Jarle Bernhoft i en helt egen klasse.

Ikke bare klarer han å selge plater og fylle konserthus her på hjemmebane, men han har også utvist underholdningstalent og særegenhet nok til å gjøre seg bemerket i popens forjettede land, USA, blant annet ved å komme med på et prestisjetungt amerikansk talkshow.

Ny musikkvirkelighet

I tillegg til å by på nyttig startkapital har trenden blant nye norske musikkpriser de siste årene, vært at de i større grad peker fremover enn bakover. Både Statoil-stipendet og Gramo-stipendet gis gjerne til artister som har potensial for et gjennombrudd, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Da digital musikk ikke kjenner noen landegrenser, blir dette stadig viktigere for norsk musikkliv. Ved å kåre Jarle Bernhoft til Årets spellemann viser Spellemannkomiteen at de endelig har tatt konsekvensene av denne nye musikkvirkeligheten.

Tidligere ville det vært typisk at de ventet til det tredje eller fjerde soloalbumet, for å se hvordan det gikk med karrieren. Men i år er de altså dristige nok til å dele ut prisen når den trengs som mest, og det er et godt tegn for norsk musikkeksports fremtid.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer