Året startet med at hundrevis av reformpolitikere ble nektet å stille som kandidater da Iran den 20. februar valgte ny nasjonalforsamling. Det slutter med dødsdom på dødsdom:Bare i de to første ukene av desember ble 17 mennesker henrettet i Iran. I morgen kan Hajieh Esmailvand bli steinet til døde for utuktig omgang med en ung, ikke navngitt mann som også er dømt til døden. Samtidig skal landets høyesterett bekrefte - eller omgjøre - dødsdommen over den nå 19 år gamle psykisk utviklingshemmede Leyla M., som ble presset ut i prostitusjon fra hun var åtte år gammel.Dette er blant de mest synlige utslag av en gradvis tilstramning som det islamske prestestyre i Teheran dette året har iverksatt overfor annerledes tenkende. Selv dødsdommene for usedelighet glir inn i dette mønsteret, fordi de sender et signal til alle iranere om at regimet ikke er rede til å vise den minste nåde.Situasjonen gjenspeiles i dystre rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch (HRW). Disse rapportene bekrefter de forandringer som har funnet sted siden den relativt liberale geistlige lederen Mohammad Khatami i 1997 ble valgt til Irans president.Khatami fikk først og fremst støtte fra unge mennesker og fra kvinner, og valget ga løfter om øket respekt for rettsstatens prinsipper, om større politisk frihet og om mer åpenhet i den offentlige debatt. Det førte nesten umiddelbart til oppblomstring av en relativt fri og mangslungen presse, og utløste håp om en kursendring etter nesten to tiårs diktatur i islams navn.Selv om reformkreftene også noterte seg for en betydelig seier i det påfølgende valget på ny nasjonalforsamling, klarte de ikke å overvinne et politisk system der maktmidlene - fremfor alt kontrollen over politi og rettsvesen - beror hos det konservative islamske presteskapet. Dertil viste det seg fort at ethvert liberalt vedtak i nasjonalforsamlingen kunne annulleres av det samme presteskapet og dets kontrollorganer, som selvsagt også saboterte forsamlingens forsøk på å endre det politiske systemet.Idag er alle tilløp til en fri presse så godt som kneblet. Irans uavhengige presse er så godt som "fullstendig rasert", skriver HRW. I tillegg har regimet den siste måneden slått til mot folk som via Internett har representert "det siste gjenværende smutthull for ytringsfrihet i landet".Denne siste aksjonen kommer på toppen av de "systematiske arrestasjoner av journalister, forfattere og intellektuelle" som ifølge HRW har pågått de siste årene. Derved har regimet fått friere hender til å foreta arrestasjoner og mishandle fangene i de hemmelige fengslene som er opprettet av den islamske revolusjonsgarden og justismyndighetene. Ingen vet i dag hvor mange mennesker som sitter i disse fengslene, skriver HRW.Det eneste vi vet med sikkerhet, er at situasjonen bare blir verre.