Husby og Sørheim kan bli avgjørende

Det enkleste ville ha vært om statsadvokatene etter samråd med riksadvokat Tor-Aksel Busch lander på en påstand om tilregnelighet og 21 års forvaringsstraff.

I så fall kan forsvarer Geir Lippestad lett slutte seg til aktoratets vurderinger og konklusjoner – og vi kan alle gå hjem til middag og overlate tvilen til dommerne.

Så enkelt er det selvfølgelig ikke.

Påtalemyndighetens beslutning må basere seg på sakens bevisligheter, rettspraksis og et skjønn om hvilken betydning tvilen skal ha for utfallet av saken.

Rettspraksis er klar – og særdeles uklar. Det er et prinsipp om tvil. Det er uomtvistet. Det uklare er hvor stor tvilen må være for at den skal slå ut til det man rettslig sett mener er til tiltaltes fordel; utilregnelighet.

La oss snu dette på hodet: Det er påtalemyndighets oppgave å bevise at Behring Breivik er tilregnelig. Ikke forsvarerne. Ikke bistandsadvokatene.

Hvor sterke må bevisene være for tilregnelighet?

Høyesterett har uttalt at det må foreligge mer enn sannsynlighetsovervekt for at en tiltalt kan dømmes tilregnelig, men samtidig er ikke bevisbyrden så streng som ved vurderingen av skyldspørsmålet. 

Prosentvis kan vi bare tippe hvor Høyesterett har lagt listen for bevis for tilregnelighet. Min antagelse er mellom 51 prosent og opp til 80-90 prosent, men her kan hvem som helst ha en annen oppfatning. Ingen kan si noe med sikkerhet.

 

Det betyr antagelig at styrken på tvilen kan ligge godt under 49 prosent for at den får betydning for hvordan samfunnet skal reagere overfor Anders Behring Breivik. Kanskje så lavt som 10-15 prosent.

Her skal jeg la prosentene ligge; man kan jo fort få en diagnose dersom man hefter seg for mye opp i prosentregning, skal vi tro det som er fremkommet i retten.

Rettspsykiaterne Husby og Sørheim har gjort et solid inntrykk i retten. Etter å ha blitt kritisert sønder og sammen gjennom et halvt år, har de nå redegjort for sine synspunkter for retten og besvart spørsmål i hele dag – til dels sterkt kritiske spørsmål fra forsvarer Geir Lippestad og bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.

De to sakkyndige sto løpet ut. Etter min oppfatning besto de muntlig eksamen, selv om enkelte av kritikerne nok fremdeles er skeptiske.

Erklæringen deres må betraktes som et av sakens avgjørende bevis. Hadde Husby og Sørheim endret syn underveis, ville saken ha stilt seg helt annerledes.

Det betyr ikke at retten kan se bort fra den andre rettspsykiatriske erklæringen fra Terje Tørrisen og Agnar Aspaas. De konkluderer som kjent annerledes; at Behring Breivik ikke er psykotisk og derfor strafferettslig tilregnelig. Dette er også fagfolk med lang erfaring i rettspsykiatrien.

 

Deres rapport og andre bevis som taler for tilregnelighet, må veies mot den første rapporten.

Etter mitt syn er imidlertid erklæringen fra Husby og Sørheim rettslig sett viktigst – fordi det er den som representerer tvilen. Derfor må statsadvokatene legge betydelig vekt på den når de skal velge kurs før prosedyren.

Statsadvokat Svein Holden var inne på dette da dommer Wenche Elizabeth Arntzen var bekymret for tidsplanen under eksaminasjonen hans av Husby og Sørheim:

- Dommer, vi representerer påtalemyndigheten – og dette er sakens viktigste vitne!

Kanskje er det et varsel om hva som vil komme fra aktoratets side i prosedyren.