Hvem tjener på striden?

En langvarig og blodig personstrid på republikansk side vil være gull verdt for demokratene og Barack Obama. Eller?

På dette tidspunktet i en amerikansk nominasjon er det ikke uvanlig at frontene er steile, og at de negative karakteristikkene sitter løst. Men til slutt samler kamphanene seg om den nominerte. Mannen som kommer til å hjelpe republikanerne med dét, heter Barack Obama. Han vekker sterke, negative følelser, for å si det diplomatisk, i Det republikanske parti.

Andre kandidater

Det er selvsagt et problem for republikanerne at entusiasmen for feltet av kandidater ikke er overveldende.

Tommelfingerregelen er at amerikanske presidenter gjenvelges. Derfor er køen av utfordrere ofte mindre etter presidentens første periode. Ett av unntakene var Jimmy Carter, som til og med ble utfordret i eget parti. Obama nomineres uten motkandidat.

Det som gjør at muligheten absolutt er til stede for et skifte nå, er den økonomiske krisen. Velgerne, ikke minst de såkalt uavhengige, er skuffet over at Barack Obama ikke har fått til mer. Det er i seg selv en sterk drivkraft for opposisjonen. Utfordringen for Obama blir å mobilisere de skuffede.

Vinner Romney i Florida, kan mye av nominasjonen i realiteten være over. Vinner Gingrich, kan dette holde på utover våren.

Den valgbare

I en slik situasjon skulle en tro at opposisjonen ville samle seg om den antatt mest valgbare. Men det skjer ikke alltid. Bare spør Obama, som mot alle odds ble nominert i konkurranse med den mer erfarne og mer valgbare Hillary Clinton.

De to utkjempet i 2008 en av de lengste nominasjonskampene i USAs politiske historie. Etter at det hele var over, og Bill Clinton hadde svelget skuffelsen på konas vegne, har de to samarbeidet godt.

En prosess

En tøff nominasjon, slik prosessen er i USA, skal utdanne en presidentkandidat. I et land der partiene er svake, er også disse nominasjonsprosessene viktige i utvelgelsen av kandidater til de fremste vervene. I denne brutale prosessen fjernes forhåpentlig råtne egg.

I nominasjonskampen lærer kandidatene å takle presset og får testet ut budskapet. I tillegg, og det er viktig, bygger kandidaten opp en organisasjon i alle delstatene og særlig i de viktige vippestatene. Det er spesielt viktig når de skal kjempe mot presidenten, som er superkjendis og har et stort apparat.

I 2008 var den republikanske nominasjonen over allerede tidlig på vinteren. John McCain forsvant ut av nyhetsbildet. Organisasjonen hans var ikke på tå hev. Da høsten kom, måtte han ta grep for å gi valgkampmaskinen ny energi. Grepet var å gjøre Sarah Palin til visepresidentkandidat!

Styrket Obama

Det er vel ingen som i ettertid mener at nominasjonsstriden med Hillary Clinton svekket den uprøvde Obama – snarere tvert imot. Det skadet heller ikke presidentkandidaten at republikanerne hadde stor glede av å kjøre sitatet der den eldre og erfarne fru Clinton fortalte at han ikke hadde den ballast som skulle til for å bli president. Selv om Obama brukte store summer i kampen mot Hillary, hadde han mer penger enn McCain.

Nå er det en vesentlig forskjell på Clinton/Obama i 2008 og det republikanske feltet i dag. Det var i realiteten svært liten politisk forskjell på de to demokratene. Det kan en ikke si om det republikanske feltet, som synliggjør et splittet parti.

Har det inne

Men er det som graves frem, nytt for Obamas folk? Neppe. Obamas valgkamporganisasjon har lenge drevet omfattende research på de mulige kandidatene. De to antatte favorittene på republikansk side har vært med lenge.

For kandidatene kan det til og med være en fordel å få luftet skittentøyet i god tid før valget. Tenk om intervjuet med Gingrichs ekskone Marianne om et såkalt åpent ekteskap hadde kommet i oktober?

Ingen søndagsskole

Obamas valgkamporganisasjon styres av folk med bakgrunn fra politisk gjørmebryting i Chicago. De vet bedre enn de fleste forskjell på valgkamp og søndagsskole.

Det meste av det som nå kommer for dagen, har de allerede på radaren. Det være seg Romneys økonomiske forhold eller Gingrichs mange krumspring som politisk konsulent. På samme måte leter de republikanske kandidatene frem løftebrudd og tabber fra Obamas siste år.

Den 31. januar går Florida til primærvalg. Vinner Romney her, kan mye av nominasjonen i realiteten være over. Vinner Gingrich, kan dette holde på utover våren til glede for ikke minst mediene som både får nyheter og millioner i reklameinntekter.

Men om en slik lang republikansk nominasjonsstrid får nevneverdig positiv virkning for Barack Obama til høsten, gjenstår det å se.