Hvor i all verden er Xi Jinping?

Det er ikke første gang en kommunistleder forsvinner sporløst.

Eksempel 1: I august 1983 sluttet Sovjetunionens daværende leder, Jurij Andropov, å vise seg offentlig. Ingen fare, sa partiet, han er bare forkjølet. Et halvt år senere var partilederen død.

Eksempel 2: I april 1993 forsvant plutselig Li Peng, den daværende kinesiske statsministeren. Han var borte i flere måneder. Man regner i dag med at han fikk et hjerteinfarkt, men dette ble ikke bekreftet av partiledelsen hverken den gang eller nå.

Autoritære regimer er avhengige av ledere som viser styrke. Det er en grunn til at den kinesiske partiledelsen lar håret forbli kullsvart, uansett hvor gamle de blir. Og dersom det er sant at Xi Jinping, Kinas påtroppende leder, er syk, er det en grunn til at vi ikke får vite om det.

Maktkamp og ordkrig

Vi vet jo ikke om han er syk. Det eneste vi vet, helt sikkert, er at han ikke har vist seg offentlig siden 1. september og at han har avlyst en rekke viktige møter i løpet av disse 12 dagene.

Likevel er det grunn til å tro at noe er galt. Selv om Xi viste et slags livstegn torsdag da navnet hans dukket opp over listen av partitopper som hadde sendt sine kondolanser til enken etter en nylig avdød general.

Det gjenstår kun en måned til partiledelsen forventes å samles i Beijing for å utpeke den nye toppledelsen - mennene som skal styre Kina i et tiår fremover. Hele 70 prosent av partieliten skal skiftes ut.

Den interne maktkampen har vært svært intens og pågår trolig ennå. Samtidig trapper Kina og Japan opp ordkrigen rundt hvem som eier en øygruppe i Øst-Kinahavet. Det er urolige tider i Midtens rike.

Derfor er det usannsynlig at Xi Jinping bidrar til ytterligere uro uten at det er en god grunn til det.

Foreløpig er den mest troverdige forklaringen at Xi har fått et slag og at han ikke ønsker å vise seg offentlig fordi han er fysisk preget av dette. Den velinformerte Hongkong-professoren Willy Lam fortalte Aftenposten på tirsdag at han har sikre kilder i Xis familie og i partieliten på at det er dette som har skjedd.

Rykteflom

Men vi vet altså ikke. Og myndighetene holder fullstendig tett. På pressekonferanser i det kinesiske utenriksdepartementet sier de ikke engang at Xi er forkjølet - i stedet har de avvist og latterliggjort alle spørsmål om saken.

En halv milliard kinesere er tilknyttet internett. Sensurapparatet klarer ikke å holde tritt med informasjonen som spres på sosiale medier i landet. All verdens forsøk på å blokkere søkeord som «ryggskade» - en av mange teorier for Xis forsvinning - forhindrer ikke kineserne fra å delta i jakten på informasjon om hvorfor Xi Jinping er borte.

I vakuumet fra myndighetenes manglende informasjonsvirksomhet oppstår det naturlig nok en formidabel rykteflom.

En konspirasjonsteori går ut på at Xi er utsatt for et attentatforsøk. Angivelig skal støttespillere av Bo Xilai, den populære partilederen i Chongqing som ble sparket i april etter at konen hans ble mistenkt for drapet på en britisk forretningsmann, ha forsøkt å ta livet av den kommende partilederen og presidenten.

Også He Guoqiang, partitoppen som er ansvarlig for etterforskningen av Bo, skal ha blitt forsøkt drept, ifølge enkelte rykter. Men han dukket opp i går på kinesisk TV - tilsynelatende i god form. En illustrasjon på at man skal være forsiktig med hvilke rykter man tror på.

Usikkerhet

Man kan mene hva man vil om Kinas politiske system og mangel på demokrati. Men vi er alle, både i og utenfor Kina, tjent med at landet får en fredelig og stabil overgang til en ny generasjon ledere. Xi Jinpings forsvinningsnummer bidrar til usikkerhet. Mangelen på informasjon fra myndighetene forsterker denne usikkerheten. Beslutningstagere og Kina-interesserte observatører over hele verden følger spent med på situasjonen.

Konspiratoriske tunger har hevdet at den økende aggresjonen mot Japan er et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra Xi. I så fall er det fåfengt og potensielt skadelig. Vi har sett hvordan antijapanske demonstrasjoner har sklidd ut i Kina tidligere. Demonstrantene blir bare oppildnet av meldingene som nå kommer fra landets myndigheter.

Vi lever ikke i 1983 eller 1993. I informasjonsalderen forventer vi, både i Kina og ellers, å bli raskt oppdatert. Kommunistpartiet har skutt seg selv grundig i foten ved å nekte å fortelle hvorfor Xi Jinping er borte. Verden er bekymret. Myndighetene bør rive ned den kinesiske informasjonsmuren de har skapt. Å fortelle sannheten vil trolig skape langt mindre uro enn den tilnærmingen de har valgt de siste 12 dagene.