Hvorfor begynner ikke konserter når de skal?

Når vi skal på konsert, vil de fleste av oss helst ramle inn i salen kun øyeblikk før ballets begynnelse, med akkurat nok tid til å kjøpe et glass og finne den perfekte plassen til første akkorden slås. Men dette øyeblikket ser ut til å skyves senere og senere ut i kveldstimene. At dørene åpner klokken åtte, har nemlig liten eller ingen sammenheng med faktisk konsertstart.

Erfarne konsertgjengere lærer etter hvert å lese variabler som kan antyde noe om ventetiden foran scenen før det braker løs. Annonserte oppvarmingsband, alderssegment og sitteplasser versus ståplasser er faktorer som kan gi noen hint om når hovedattraksjonen begynner. Ikke minst er sjanger en god pekepinn. Mens en overvekt av hip hop-artister og popdivaer har en lei tendens til å tyne scenetiden til all kollektivtrafikk har parkert for kvelden, kan man på visekonserter risikere å gå glipp av alt hvis man ikke følger med i timen og møter opp når man skal. Likevel er tendensen tydelig. Sent skal det startes, og sent skal man gå.

Den onde sirkel

Dette fenomenet skyldes ikke bare vrange artister og bortskjemte band. "Vi venter til det kommer flere folk", ser ut til å ha blitt en felles tankegang både foran og bak scenen. Ingen har lyst til å stå i fire timer med dyr øl i plastglass mens de venter, så publikum satser heller på å komme litt for sent. Band og promotører, på sin side, er livredde for å spille for glissen sal. Resultatet er at de eneste som står og tripper, er blodfansen på første rad som nå må på do, men er redde for å miste plassen sin. Det er ingen vits i å komme før det begynner. Det er ingen vits i å begynne før de kommer.

Oppdragende effekt

At vi drar senere og senere på byen, er egentlig ikke noe konsertscenene bør ta hensyn til. Det hadde sikkert ikke tatt mer enn noen få måneder med sinte og skuffede publikummere før folk forsto at de må møte opp i tide. Problemet er at ingen artister har lyst til å ta støyten, og konsertstedene er redde for å legge seg ut med sin egen kundegruppe. Derfor fortsetter denne dårlige trenden med å holde igjen konsertstart så langt det går. Snart er det bare på Bob Dylan i Oslo Spektrum du kan være sikker på å være hjemme til Kveldsnytt, og våkne opplagt neste dag. Alternativt kunne vi alle bidra til en kollektiv innsats for å innfinne oss på døren når billetten tilsier. Slik unngår vi at konserter blir et helgegode, eller bare forbeholdt de heldige som kan sove til tolv på dagen.